hits

Å HVILE - ER DET SÅ NØYE?

  • 18.02.2018 kl.18:22


Etter å ha gått til behandling en stund for spiseforstyrrelsen, kom forslaget opp....

"Jeg tror du skal forsøke og trene litt mindre - hvile litt mer". 

For meg var det forventet, men samtidig noe jeg nesten håpet ikke skulle bli tatt opp. Jeg visste det ville det, men håpet fortsatt. Siden jeg ble "oppmerksom på" min overvekt i ungdomsalder, har jeg trent. Det begynte rolig og med et par ganger i uken, men har endt opp med ca hver dag. Et eller annet sted i midten ble det altfor mye og jeg kunne trene opp til to ganger om dagen og gjerne kun løping eller annen cardio. Det ble for mye.

Den dag i dag trener jeg ikke på samme måte, og har ikke en stemme inni meg som sier jeg må løpe en mil hver dag. Likevel er det noen dager fryktelig vanskelig å skulle ta seg fri. Du vet - HELT fri. Ikke ta en rolig økt, ikke gå en lang lang tur, ikke sykle litt. Men hvile. Bli hjemme. La kroppen finne roen. Jeg er bare ikke vant til det. 

 

SAMSUNG CSC


"Øvelse gjør mester, og her må du øve".
Det vet jeg, sa jeg, men hvordan gjør jeg det? Hvor starter jeg?
Som med så mye annet som man vil få til, må man pushe seg selv. Man må motivere seg selv med årsaker.

Hvorfor BØR jeg hvile? Hvorfor VIL jeg hvile? Hvilke resultater vil hvile gi meg? Hvorfor kan jeg IKKE trene hver eneste dag?
Skriv det ned, svart på hvitt, heng det opp og BRUK det. Det er faktorer som kommer til å være avgjørende dersom du er litt i tvil, nettopp fordi tankene ber deg om noe annet enn hva kroppens signaler kanskje gjør.

Alle vil ha sine egne svar, men en fellesnevner her er at alle er nødt for å hvile. En stor del av trening er nemlig restitusjon. En liten detalj jeg ignorerte over en lengre periode. Jeg følte meg dårlig om jeg ikke trente, følte jeg var lat, følte jeg fant på unnskyldninger, uansett hvor fornuftig det faktisk var å ta en dag fra trening. Som jeg ofte sier - tankenes kraft. Fornuften sier en ting, men følelsene noe annet. Og det tok meg lang tid før jeg forstod at disse "reglene" faktisk også gjaldt meg. 


"For det er aldri sånn at akkurat DU eller JEG er unntaket". 
En regel er ofte felles - og denne er intet unntak. Ingen av oss kan trene og trene dag ut og dag inn uten hvile - uten å gå på en form for smell. Uten å bli overbelastet, overtrent eller utmattet. Og så lenge man godtar akkurat det faktum, så har man allerede kommet ganske langt. For oss som er syke (men også for andre potensielt) kan man tenke at man må trene hver dag likevel. Tross alle potensielt negative konsekvenser. Til tross for mulig utvikling av skader som igjen kan hemme deg fra trening over LANG tid. Fordi JEG må bare trene hver dag, selv om andre ikke må. Nettopp fordi tankens kraft er så sterk. Så derfor igjen er det så ofte nødvendig - og nyttig - med god hjelp fra mennesker rundt: Både i form av fagpersoner, men også venner og familie som kan hjelpe en med å stoppe litt opp.  Stoppe opp og tenke, og stoppe opp for å minne seg selv på all den gode innsatsen man har lagt ned dagene før. En hviledag betyr ikke at alle de andre øktene er slettet og glemt av kroppen. Tvert i mot - det er nå den henter seg inn og bygger seg sterkere fra nettopp disse øktene.

 

 

Jeg har etter en stund utviklet noen punkter og strategier for meg selv, som jeg tar frem når jeg skal ta en hviledag: 

- Musklene vokser (faktisk) når vi hviler - ikke imens vi trener
- Restitusjon øker muligheten for at treningen gir en effekt - faktisk er det nødvendig for denne prosessen
- Å hvile og la kroppen ta det med ro styrker immunforsvaret 
- En restitusjonsdag byr på muligheter for å gjøre andre ting, rette fokus en annen vei og ta en mental pause også 
- Restitusjon gjør at muskelfibrene kan reparere seg igjen, og gjør at du kan gi enda litt mer neste økt 
- Dersom jeg ikke tar en hviledag, kan jeg pådra meg skader, bli overtrent eller rett og slett utslitt (selv om man ikke synes det føles sånn nå!)
- Kroppen vil takke meg for en pause her og der - og et av mine største mål er å ha en sterk og frisk kropp året rundt

 

Kanskje noen strategier og tanker å ta med seg?
Om du kjenner deg igjen - så håper jeg dette kunne være en liten påminnelse, og noe å ta med seg i uken som kommer.

Tren hardt, tren effektivt, ha det gøy på trening - gjerne mange ganger i uken, men gjør deg og kroppen din den tjenesten av å hvile også. Det vil du få så mye igjen for - og ikke èn av disse tingene er negative, såfremt du øver på å backe deg selv, rose deg selv og minne deg selv på hva kroppen har godt av. Det er den eneste kroppen du får utdelt, og den skal du bo i for resten av livet - ikke slit den ut på grunn av tanker som ikke baserer seg på noen sannhet. Ta vare på kroppen, ta vare på sinnet, og finn ting og gjøremål som gir deg glede de dagene du ikke er på trening. Sannheten er nemlig slik at du er god nok, bra nok og sterk nok med 2-3-4-5-6 økter i uken, sannheten er at kroppen din MÅ ha hvile. Lytt til den, se etter signalene og kjenn på dagsformen hver eneste dag. Den lyver sjelden!

 

SAMSUNG CSC

 

PANNEKAKEDAGEN

  • 13.02.2018 kl.17:47

 

God tirsdag, folkens!

Hvis dere ikke allerede har fått det med dere, gjennom utallige instagramposts (min feed var i alle fall full idag!) - så er det altså den store pannekakedagen! Det måtte jeg selvfølgelig markere, så det ble noen enkle proteinpannekaker til lunsj. På dager hvor mye skjer og jeg skal få tid til flere ting, er det ganske viktig for meg at også pannekaker kan gå unna i en fei. De jeg lagde i dag har få ingredienser, men metter likevel godt og gir deg masse proteiner!


 

SAMSUNG CSC

 

Du trenger: 
2 egg
3 ss kesam (bruk original fremfor mager - da blir de saftigere)
1 ts bakepulver
50 g havremel 
1 scoop proteinpulver (jeg brukte Cookies & Cream)
Litt melk og litt salt

 

Slik gjør du: Pisk egg og kesam godt sammen, før du tilsetter resten av ingrediensene. Smak på proteinpulveret velger du helt selv etter hva du har i skapet. Har du ikke proteinpulver, kan du tilsette mer mel istedenfor og litt søtning (pulveret gir nemlig en søt og god smak). Bland i litt og litt melk etter ønsket konsistens og stek pannekaker i godt oppvarmet panne. Jeg fikk 7-8 små pannekaker. 

Serveres med for eksempel: Fibersirup/honning, frisk frukt/bær, sukkerfritt eller hjemmelagd syltetøy, kesam, cottage cheese eller ost. MMMMM!

 

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

HVORDAN UNNGÅ DÅRLIG SAMVITTIGHET?

  • 10.02.2018 kl.19:13


Som jeg har nevnt, får jeg en del ulike spørsmål hver dag, som oftest på Snapchat. I dag fikk jeg et spørsmål som jeg tenkte ville være til nytte for flere og få litt svar på. 

For dere som ikke følger meg på Snapchat, lød spørsmålet som følger:

"Kan du snakke litt om det å ha skyldfølelse etter å ha spist noe usunt, og hvordan man kan avdramatisere dette?"

 

 


Jeg tror de fleste kjenner seg i følelsen av å tenke at man har gjort dårlige vurderinger en gang i blant. 
Ofte skjer dette en søndag eller mandag kanskje, hvor ting skal falle tilbake til litt sunne og gode rutiner. Man tenker at man har spist for mye, potensielt spist "feil" type mat og kanskje forsynt seg en eller to eller tre ganger for mye. Dette er VANLIG. Det som er litt synd med nettopp det, er at de aller fleste av oss bekymrer oss og kritiserer oss selv uten stor grunn. Mye av denne dvelingen ved hva helgen har bydd på, kan påvirke følgende uke, samt få oss til å føle oss dårlige, kanskje til og med svake, som ikke gjorde en bedre "jobb". Litt av det ironiske her, er at det som oftest er de som er aller flinkest i ukedagene, som føler seg aller dårligst etter en utskeielse eller to i helgen. Dette kommer av at vi dermed er vant til å holde sunne rutiner og være i aktivitet - og dermed føles helgene nærmest litt ulovlig. 

Jeg tror det er viktig å ufarliggjøre kos og legge det inn i hverdagen som "just another routine". Ikke gjøre noen mat ulovlig.
Like fullt som vi ønsker å ha en rutine på å spise sunt og variert i ukedagene, kan det lønne seg å holde mulighetene åpne for en utskeielse - og se på også dette som en slags rutine, en rutine som skal gi glede, og ikke dårlig samvittighet. Så hvordan gjør man det? 

 

1. Trekk frem de positive sidene ved å kose seg litt ekstra:
    Hva gir det deg? Glede? Tilfredshet? Og sosial hygge med andre? Belønning etter en lang uke og mange treningsøkter?
    Her bør du også trekke frem de positive tingene du har gjort den uken som har gått - trening du har lagt ned, innsats du har gjort for å gjøre 
    kostholdet ditt sunt og næringsrikt. Dersom du står på og har et helt normalt sunt kosthold hele uken, er det helt supert med tanke på å unne seg litt
    ekstra.
 

2. Minn deg selv på og snakk litt med deg selv om at det er viktig å kose seg en gang iblant.
    HVORDAN du gjør det, er helt opp til deg. Et valg du tar basert på eksempelvis målene dine. Likevel bør en huske på at kos også er helse, og kroppen vår
    takler denne variasjonen helt fint!
 

3. Tenk realistisk.
    
Mange havner nok i tankefella om at man har spist fryktelig mye, selv om dette ikke er tilfellet. Vi krisetenker litt over egne handlinger
    når de faller i kategorien "ulovlig" eller usunt. Usunt er ikke ulovlig, og sjansen for at du inntok helt ekstreme mengder i går, er ganske liten. 
 

4. En strategi kan være å bestemme seg på forhånd, hva er innafor for DEG å spise i helgen?
    Handle gjerne på forhånd og bestem deg for at du ikke skal 
    stikke ut igjen på butikken dersom du får lyst på mer. Da bestemmer du "godkjent" mengde på forhånd, og sjansen for å få dårlig samvittighet minsker.
    Dette gjelder også om man skal i selskap eller lignende - bruk bare et par minutter på å tenke ut sånn CIRKA hva du syns bør være greit. 
    Her igjen gjelder det både å være realistisk, men også snill med seg selv. Sett "grenser" som det er lov å gå over, og åpne nok opp for nettopp kosen. 
 

5. Flytt fokus om tankene om dårlig samvittighet kommer neste dag. 
    Ikke begynn med straffetrening eller andre måter for å "gjøre opp" for det på, men velg heller å bruke den ekstra energien på en god treningsøkt, eller
    jobb rett og slett litt mentalt med å takle disse tankene bedre. For mange krever det at man øver en god del, før det føles helt bra å unne seg noe godt. 
   Jeg kan si at jeg kjenner meg godt igjen her, men at jeg hver eneste helg kommer litt nærmere det å ikke skulle tenke negativt om meg selv fordi jeg tar
   et helt vanlig valg om å spise noe jeg ellers ikke gjør. Flytt tankene fra det negative, og heller mot punkt 1, og mot at de sunne rutinene og vanene er 
   tilbake igjen allerede i dag eller i morgen!

 

SAMSUNG CSC

 

 

Vit også at den gode middagen eller godteriet du unner deg i helgen, ikke har sjans til å ødelegge resultatene dine på trening.
Ved moderat inntak av ting som er noe mer usunt, vil det forbrenne seg like raskt vekk, nettopp fordi du er sunn, frisk og aktiv ellers i uken. Jeg tror mange undervurderer kroppens evne til å prosessere litt sukker - det er ikke farlig (les: avhengig av mengder selvfølgelig - det er jo ikke sunt for noen av oss med for store mengder sukker opptil flere dager i uken). 

Ha en god lørdag, og kos dere i dag med GOD SAMVITTIGHET. Det skal jeg!

 

 

 

SAFTIGE HAVRE- OG BANANMUFFINS

  • 09.02.2018 kl.14:35

Hei dere! Fy søren så mange fine meldinger jeg fikk etter innlegget mitt igår - tusen takk. 
Det er både sårt og litt skummelt å dele sine innerste tanker og erfaringer knyttet til sykdom og lignende, men for meg er det utrolig nyttig også. Veldig fint å se at flere kjenner seg igjen (i den forstand at man ser at man er flere i samme situasjon) og at mange setter pris på at jeg deler! 

Jeg tenkte å dele noen litt mer positive vibber her i dag (hehe), og vil dele en gooood oppskrift med dere som passer perfekt til helgen. Disse kan du også fint lage midt i uka, da de hverken inneholder sukker eller lignende næringsinnhold som vanlig bakst. For meg er det gull verdt å kunne lage litt ekstra gode ting når jeg føler for det, men likevel ha god samvittighet for å spise det. Da blir det også mindre av det andre :-) 

Kanskje dette er noe du kan bake til mamma på søndag? Veldig godt blir det i alle fall, og kan nytes med den beste samvittighet. 

SAMSUNG CSC
På bildet ser du hvilket proteinpulver jeg bruker (SPONSET PRODUKT: Technutrition) - velg typen og smaken du liker best!

 

Du trenger: 
1 egg
1.5 ss kesam 
30 g havregryn 
30 g havremel
1 scoop proteinpulver (sjokolade)
1 ts bakepulver
1 ss sukrin gold (eller vanlig sukrin)
1 moden banan 

Slik gjør du: Sett ovnen på 180 grader. Rør alle ingredienser godt sammen - unntatt banan. Dette trenger du ikke en kjøkkenmaskin til, du kan fint vispe alt sammen ved å starte med egg, kesam og sukrin for eksempel, for så å tilsette resten. Til slutt skjærer du bananen i skiver eller små biter og vender inn i røren med en slikkepott. Legg blandingen i muffinsformer og stek i ca. 15-20 minutter, litt avhengig av ovnen din. NYT!

Kos dere maks - og GOD HELG!

 

SAMSUNG CSC

NÅR MAN SKUFFER PÅ ALLE PLAN

  • 08.02.2018 kl.19:05

 

Du vet den følelsen som kommer snikende nå og da. Helt ut av det blå, noen ganger. Den følelsen av at man ikke er god nok. 

Noen får denne følelsen oftere enn andre. Dette skyldes potensielt flere ting, som at man har dårligere selvtillit enn andre eller at man kanskje ikke føler man mestrer jobb, studier eller lignende. Følelsen er vond. Følelsen kjente jeg på i dag. Annet enn å tenke at jeg ikke er god nok, så tenkte jeg at jeg skuffer. Jeg skuffer meg selv, jeg skuffer samboeren min, mamma og pappa, venninner ikke minst. Jeg skuffer apparatet rundt meg fordi jeg ikke klarer å bli frisk. Jeg er en skuffelse fordi jeg ikke blir frisk så raskt som jeg skulle ønske, og som jeg noen ganger tror at DE skulle ønske. Enda jeg vet med sikkerhet at de ikke dømmer meg eller mener jeg skuffer de, eller at jeg er for dårlig. Men de tankene forsvinner i "svake" øyeblikk. 

Det er vanskelig for meg å ikke være frisk. 
Jeg har alltid følt meg forholdsvis sterk - rent viljestyrke-messig, rent mentalt og rent hva gjelder å skulle få til hva jeg vil. Jeg kom meg alltid frem på skolen, gjorde det bra og kom inn på både bachelor og master. Jeg var stolt, men det var "forventet". Skole var aldri vanskelig, det var spennende og jeg fikk det til. Videre ble jeg ferdigutdannet, men også syk underveis. Sterke, oppegående og friske meg. Syk. Det satte en stopper for mange av planene jeg hadde lagt. Planene om å jobbe fulltid, planene om å hjelpe andre psykisk, ja, planene om å leve et normalt hverdagslig liv slik at jeg ønsket det. Noen tråkket hardt på bremsen, og det var bare å lytte til hva kroppen sa. Den sa den var utslitt, drittlei av at jeg skulle herse så mye med den, frustrert over at ting gikk opp og ned og rundt i ring. Det var vanskelig å innse at jeg var syk, men med en vekt langt under hva som er anbefalt og med energi på bånn, ble det til slutt klart.

Sykdommen, spiseforstyrrelsen, tok med seg angsten. 
Sammen jobbet de ganske hardt, noen ganger mot samme "mål", andre ganger mot ulike ting. Jeg ble dratt i flere retninger. Usikker på hva jeg ville, hva jeg var i stand til eller på om jeg noen gang ville bli i stand til noe som helst. Tankenes kraft. Den er så sterk. Den dag i dag vet jeg bedre. Jeg vet jeg skal steder, og jeg vet at den type jobb og mening ved hverdagene skal komme - også for meg. Jeg er jo fortsatt ung. Men jeg er skuffet over at flere måneder har passert uten at jeg har kommet meg dit. Til tross for at man ikke kan forvente så mye annet. Psykisk sykdom setter dype stor, det slår røtter og graver seg dypt. Det vet jeg nå. Jeg vet også at man ikke kan gjøre annet enn å følge behandlingsløp, følge egen motivasjon og følge magefølelsen - i de små og store situasjonene. Kroppen krever at man spiller på lag til enhver tid. Samme med hodet - henger det litt etter en dag, er det lite man får gjort. 


 

Det er vanskelig for meg å være syk. 
Sykdommen kommer brått på, du rekker ikke tenke at det er i ferd med å skje. En dag har det bare skjedd. En dag sitter du der og føler deg forferdelig dårlig, skuffet over at du ikke så dine egne signaler tidligere, og lei deg over situasjonen. Da får man også et valg - man kan gi opp, eller så kan man starte den tøffeste kampen man kanskje skal gjennom i hele livet. Å gi opp er sjeldent en god utvei, ei heller her. Jeg måtte ty til hjelp, til behandling, til mye mer støtte og til en stemme inni meg jeg sjeldent tidligere hadde brukt - medlidenhet. For meg var det ikke ofte noe jeg trakk frem. Det var ikke synd på meg.  Jeg er heldig med menneskene rundt meg, med hjemmet mitt, med en flott samboer og med en god familie. Jeg var også frisk, ambisiøs og målrettet. Det er jeg enda - men målene har endret litt form. Målet var en god jobb, en meningsfull jobb, en jobb som gjorde at andre mennesker fikk det bedre. Målet NÅ er at jeg skal få det bedre, før den gode jobben kan bli funnet. Målet nå er at jeg skal slutte å bry meg så forferdelig mye om maten på tallerken, og heller om de større ting utenfor den tallerkenen. Små steg hele tiden. 

Jeg er ambisiøs og målrettet fortsatt. 
Det er ingen andre alternativer enn at jeg skal bli bra. Likevel kommer følelsen - du er ikke god nok. Du er svak som er syk, du trekker de rundt deg ned med deg og du kunne blitt raskere frisk om du bare ville. Hvis du bare ga litt mer. Prøvde litt hardere. Hele tiden. Både syke og friske kommer inn på tanker som dette. Hvordan vi kommer oss ut av de, er heller hva som definerer oss mer som mennesker. Vi må rette oss opp i ryggen, gjerne gi oss selv en mental fist bump (hehe) og takle det. Hvor lang tid en slik prosess tar, har ingen fasiten på, men det er nødvendig for å nå seier. Jeg skal seire over både spiseforstyrrelse, angst og troen på at jeg skuffer de rundt meg. Kanskje bør siste punkt komme aller først - fordi det er de rundt meg jeg trenger for å få til alt det andre. Det er de som kan hale og dra i meg når jeg ikke orker. Det er de som kan snakke til meg om løst og fast når tankene mine ikke vil rikkes av egen maskin. Og det er de som skal sitte sammen med meg og feire den dagen jeg får det til. Den dagen jeg blir frisk og den dagen jeg skal søke og få drømmejobben. Den jobben jeg har ønsket meg siden jeg var barn, siden jeg kjente på psykisk ubehag, siden jeg kjente på hvordan det var å være annerledes, bli mobbet og sett stygt på. Siden da visste jeg det. 

I mellomtiden skal jeg gjøre det lille jeg kan. Frem til jeg blir frisk.
Sosiale medier gir meg muligheten til å dele - både erfaringer, men også kunnskap og informasjon. 
Gjennom sosiale medier kan jeg svare unge (og eldre) på spørsmål, forklare de ting og ikke minst inspirere til en sunnere livsstil. 
Inspirere til en livsstil hvor man kombinerer fysisk og psykisk helse. En livsstil jeg brenner så sterkt for. Spre budskapet jeg selv synes er så viktig - og som jeg en dag skal jobbe beinhardt for å spre enda lenger.

Allerede får jeg jo til noe på et daglig basis. Det er viktig det. 

Så må jeg bare forsøke og tenke at jeg vinner litt hver dag, fremfor å skuffe på alle plan. For det gjør jeg nok egentlig, faktisk, innerst inne, ikke. 

-S

OM ANGST, MIN SITUASJON OG TANKER JEG HAR

  • 05.02.2018 kl.18:26

 

HEI DERE

Jeg skal ikke engang begynne og skrive om hvor lenge det er siden sist, den regla der serverer jeg dere nok. 

 

 

Uansett.. Jeg sliter med å finne ut om blogg er greia for meg eller ikke. Rett og slett fordi jeg liker å nå ut til folk idet jeg får en tanke eller en idè - hvilket gjør det enklere for meg å ty til for eksempel Snapchat. Likevel er det også ting jeg sitter inne med og grubler litt over, som jeg ofte føler for å dele mer.. sammenfattet. Blogg gir meg jo sjansen til å skrive, tenke, skrive litt til, kanskje lagre innlegget i en uke eller to, også fortsette og skrive. Det kommer litt an på hva jeg føler for rett og slett, men here goes. 

Jeg får en del spørsmål om dagen - om meg. Noe svarer jeg da på direkte, andre ting syns jeg er direkte vanskelig.
Hva jeg driver med, hva jeg får til og ikke får til og helt konkret hvordan jeg opplever dette med angst. Jeg blir nesten litt forvirret selv, fordi jeg sitter med så mye ulike følelser til ulike tider. Jeg kan gå fra å være sprudlende, positiv og glad når jeg står opp om morgenen til å ligge under et pledd og se mørkt på alt før klokken har slått 12. Og omvendt. Det her jeg sliter med har en helt enorm kraft til å endre ting, endre mine perspektiver, få meg til å tenke ting som ikke er sant eller til å føle ting jeg egentlig ikke føler. 

Angst er for meg ingen venn.
Jeg hørte på en podcast før i dag (Noia: Anbefales forresten!) hvor de sa at det lureste man kan gjøre er å gjøre angsten til en venn. 

Jeg forstår ideen (anbefales igjen å høre hele episoden - dette var episode 3), men jeg er ikke klar for det enda. Angsten har ødelagt for mye for meg, til tross for at det er regel nr. 1 om hva man IKKE bør gjøre. Jeg tillot den likevel å gjøre det. Angsten har også begrenset meg i altfor stor grad, og den har gjort meg til en litt annen person enn hva jeg vet jeg egentlig er. Derfor er den ingen venn - i alle fall ingen god en. Likevel vil jeg komme til å trekke frem alt jeg har lært av den, når jeg er klar for å se på den som en .. venn. 

Spørsmålene jeg får går også på hvordan jeg takler hverdagen med angst. 
Jeg gjør hva jeg kan ut av det, men alle dager er ikke gode. Det er ikke alle dager jeg takler det i det hele tatt - jeg lar den heller overkjøre meg så til de grader. Hadde det ikke vært sånn, kunne jeg heller ikke sagt jeg led av angst. Angsten er sterk, angsten er rå - og den tar litt over når den ønsker. Men jeg har lært meg å leve med det (til en viss grad), og lærer enda. Prøver å suge til meg så mye jeg kan av kunnskap, strategier og råd for hvordan å fjerne de verste... virkningene. Mens frem til nå har angsten vært der, den er der og sammen med en spiseforstyrrelse har man ingen god miks. 

Dersom det å takle hverdagen med angst, betyr at man lar den gå som "normalt", så takler jeg ikke angst på noen spesielt god måte. Dagene er "seige", noen dager stopper nesten helt opp. Andre dager går litt lettere, men de er preget. Sånn sett syns jeg det er ekstremt urettferdig etter så lang tid. Jeg lever ikke normalt eller sånn som jeg ønsker. Jeg har ingen hverdag jeg håper skal se ut som dette om 5 år. Jeg har ingen type mandag eller onsdag som jeg hadde håpet for et år siden, men likevel kan ikke det knekke meg. 

Det er vel kanskje mitt beste svar hittil. 
At jeg takler angst ved å kjempe i mot. At jeg takler angst ved å stå på mitt. 
Jeg takler angst ved å stå face to face med den så ofte den krever. Jeg snur meg aldri. Jeg takler angst ved å lære mer om den, for best mulig å stå imot. 
Jeg takler angst ved å godta at den er en del av meg. Og kanskje aller viktigst - jeg slår meg til ro med at den kanskje vil være her for alltid. Kanskje blir jeg aldri kvitt den, kanskje bare 90% - kanskje bare 80%. Istedenfor å sikte mot 100% friskmelding eller 100% løsrivelse, så senker jeg kravene og ber om litt mindre. Kanskje blir kampen enklere. Derfor er det også kanskje verdt det å sikte mot å nettopp bli venn med den. Lære den enda bedre og kjenne og kanskje komme frem til en enighet om i hvor stor grad den skal få rå. For å rå over et helt liv - dèt har den bare ikke rett til. Ikke i denne kroppen. Ikke så lenge jeg får bestemme. 

 

 

Igjen er dette litt av grunnene til at jeg ikke får til dette med bloggen. Enda. 
Jeg skriver når jeg får lyst, jeg skriver når det kommer ned i hodet på meg og jeg bruker det i stor grad som terapi. 
Andre dager kan jeg ikke tenke meg å dele noe som helst. Dermed blir det ikke akkurat en jevn strøm med innlegg 1-2 ganger om dagen her. 


Jeg får ikke til dette med bloggen fordi alle tanker flyr litt hit og dit - og kanskje blir innleggene rotete (?) - kanskje blir de for lange (?). 

MEN jeg tror jeg kan bruke bloggen til å utbrodere mer, til å lære dere mer - til å gi et enda større innblikk i noe jeg ellers er svært åpen og ærlig om. Den ideen liker jeg, og jeg vet at så mange finner inspirasjon, støtte eller glede i hva jeg deler (på godt og vondt). 

Derfor må jeg gi det en tanke - jeg vet ikke hva dere syns?

SUPERENKLE MANDELKJEKS

  • 22.11.2017 kl.17:11

 

HEI FOLKENS!

Er dere klare for ny oppskrift?

Jeg slang sammen små kjeks her forrige uke, og synes de nesten passet inn i julebaksten! Det kan nok ha mye med mandelsmaken å gjøre - minner om samme smaken du får gjennom marsipan nesten. De var veldig gode sammen med te- eller kaffekoppen, og de ble godkjent av mannen i huset også! :-) Kjeksene går innmari raskt å lage, og de kan nytes med god samvittighet! Med andre ord ingen dum idè for deg som er litt i tidsklemma eller ønsker en litt sunnere vri på kjeks/kaker og annet godt i julen. 

 

Du trenger: 
2 egg
60 g smeltet smør (veies fast)
70 g mandelmel (jeg bruker fettredusert)
1 stor ss sukrin gold
1 ts bakepulver
1 ts kanel/kardemomme
1-3 ss vann for å jevne ut blandingen
Litt salt/havsalt

Slik gjør du det: Bland alt det tørre sammen. Tilsett så smeltet smør og vispede egg. 
Kna alt sammen og legg ut i flate rundinger (eller en annen form om du ønsker det ;)) på et bakebrett og stek i ca. 15 min på 175 grader.

 

 

Ellers håper jeg alt står bra til med dere, og at førjulstiden ikke kommer for brått på! 
Jeg kommer med flere oppskrifter etterhvert - det skal nemlig gå fint og kose seg OG gjøre ting litt sunnere, også mot jul. God onsdag!

TIPS TIL Å HOLDE BALANSEN I HELGEN

  • 17.11.2017 kl.19:18

 

HEI og god fredag, alle sammen! 

Det er sikkert mange som sitter med godfølelsen over at det er fredag nå - håper jeg i alle fall!
Dette er jo omtrent den beste dagen i uken, kanskje etter lørdag... Vanskelig valg der altså, men helg for meg betyr fred og ro, god mat, god drikke og ikke minst god tid til trening. For meg er det en ganske perfekt miks. Jeg er gjennom hele uken opptatt av å spise sunt og næringsrikt, slik at jeg skal få den effekten ut av treningen som jeg ønsker. Sunn mat er ikke minst viktig for ekstra overskudd, et godt humør og god søvn. Ting en ikke alltid husker på når man faller for fristelsen for litt mindre sunne alternativer. 

MEN i helgen er det jo lov å kose seg litt ekstra. Her i huset er fredag synonymt med pizza, og jeg kjøper meg en pose CandyKing til lørdag, fordi jeg fortjener det. Syns jeg. Personlig mener jeg at de aller fleste skal kunne unne seg noe godt i helgen - uansett mål. En liten pose med godteri vil ikke ødelegge en hel ukes innsats om du ellers gjør en god innsats og gir kroppen den type mat den blir glad av. Alt handler om mengder og om vi inntar maten/godteriet med måte. Mange spør meg ofte om tips til hvordan de kan unngå å sprekke tre dager til ende i helgene, og dette handler mye om viljestyrke. Det handler også mye om hva vi handler inn på butikken og om vi overdriver mengdene eller ikke.

Under har jeg listet opp noen punkter som kan hjelpe litt med å holde balansen mellom sunt og usunt i helgene. 

 

 

  • Ikke handle inn så mye godteri at det holder i flere dager, hvis dette er noe du innerst inne ikke ønsker
  • Dersom du har mer godteri igjen på søndag, legg det langt vekk eller kast resten om du ikke ønsker å gå på en smell på tirsdag igjen
  • Finn sunnere alternativer til god helgemat - som feks. søtpotetpizza eller pizza på havrebunn fremfor vanlig - her kan du spare mye kalorier og i tillegg få i deg økt mengde fiber 
  • Pass på å ikke få mange kalorier i drikke som er "gjemt"`; feks er det mye sukker i ulike typer juice eller saft (og selvfølgelig brus)
  • Velg ut måltider du skal kose deg til om du ikke vil ha alle usunne: Feks bestem deg for pizza til middag, men spis din vanlige frokost/en sunn og næringsrik frokost uansett
  • Hold på treningen i alle fall en av dagene - både for den gode følelsen sin skyld, og for å ikke måtte få en tung start på mandag 
  • Om søtsuget blir for stort, og du ikke vil falle for fristelser, ta deg en tur ut eller finn på noe annet 
  • Og om du vet på fredags ettermiddag at helgen ofte blir fylt med usunne ting - tenk deg om en ekstra gang før fredagshandelen, og spar kanskje littegrann på kruttet når du fyller kurven? Det er bare du som kan gjøre valgene her, og innerst inne vet vi jo hva vi ønsker mest 
  • En tanke man kan "teste" er: "Vil jeg stå inne for dette på mandag eller vil jeg angre på den ekstra posen med chips?"
    • På denne måten kan du ta en bedre avgjørelse på butikken eller få sjansen til å være litt mer ærlig med seg selv 
       
  • Og til slutt: Ikke stress eller sett for høye krav til deg selv - det er sunt med kos også.
    Det er sunt med variasjon og det er sunt å kunne unne seg NOE i løpet av en helg. Det står i alle fall jeg for!

 


 

Da gjenstår det bare å ønske dere en riktig god helg! Kos deg og nyt!

 

 

DET HOLDER Å BARE TRENE LITT

  • 15.11.2017 kl.17:36


Ta overskriften med en klype salt.

Avhengig av hva målet ditt er, altså. Ønsker du å generelt komme litt i gang, begynne og bevege deg, bli kjent med treningsformer og hva som kan være riktig for deg; Ja, da holder det å bare trene litt. I begynnelsen er det nok, videre er det nok - det vil alltid være nok med moderate mengder trening om det er hva som passer for deg. I dag får nok mange inntrykk av at en innsats ikke er god nok, før den legges ned syv dager i uka. Det florerer av bilder, tekst og video av de som tilsynelatende trener hver eneste dag og kanskje flere ganger om dagen. Jeg skriver tilsynelatende, selv om noen faktisk gjør det, men fordi dette ofte er en illusjon skapt av for eksempel flere publiserte bilder per dag eller formuleringer som er åpne for tolkning. Uansett - jeg synes det er viktig å sette fokus på at ALL innsats er god, ikke bare når den gjentas syv ganger i uken. Det er også viktig å fokusere på at alle har sin mengde som de synes er okei - noen vet ikke enda hva som er okei, fordi de ikke har startet enda. En konklusjon allerede i starten av dette innlegget er: Gjør som du vil, føler for og ønsker - ikke hva du ser andre gjøre gjennom sosiale medier. Dette kan føre til unødvendig press lagt på deg selv og det kan ha negative virkninger som at du ikke får samme glede ut av treningen som du ellers ville fått. 

 

 

SÅ. Hva menes med litt trening? 

Vi kan først ta en titt på hva Helsedirektoratet anbefaler av fysisk aktivitet på et generelt basis. En kan lese seg opp grundig på deres nettsider (HER), mens her har jeg bare satt opp de punktene som ramser opp innholdet (dette er altså for gruppen friske voksne og eldre): 

  • 10 000 skritt per dag
  • Minst 150 minutter aktivitet med moderat intensitet hver uke
  • ELLER minst 75 minutter høy intensitet per uke 
  • ELLER en kombinasjon av disse, for eksempel: 90 minutter med moderat intensitet og 30 minutter med høy 
  • Øvelser som gir økt muskelstyrke bør utføres to eller flere ganger i uken (muskelstyrkende aktivitet kan gå inngå i anbefalingen om 150 minutters aktivitet med moderat intensitet)


Videre forklares moderat aktivitet som: Aktivitet som medfører raskere puls enn vanlig, for eksempel hurtig gange.

Høy intensitet forklares som: Aktivitet som medfører mye raskere puls enn vanlig, for eksempel løping. 

Videre blir det poengtert at all bevegelse er bra, og en økning av mengden som er satt opp ovenfor er positiv - for å oppnå ytterligere helsegevinster bør voksne og eldre utøve inntil 300 minutter aktivitet med moderat intensitet i uken, eller 150 minutter med høy intensitet.

 

 

Ganske enkelt å tolke - ganske fint grunnlag for de aller fleste.

Et grunnlag som setter et mål på hva som er sunt for de fleste og hva man kan gjøre for å øke helsegevinstene. Jeg synes dette er et godt sted og starte for deg som er ny i gamet eller deg som har bestemt deg for å snu litt om på livsstilen din. Slike anbefalinger er nyttige, da vi enkelt kan avdekke om egne vaner og rutiner er gode eller om vi trenger å ta oss selv litt i nakken. Aktivitet er sunt for oss alle - og en av mine hjertesaker går på nettopp dette: Å få flere til å finne glede ved bevegelse og bruk av kroppen!

Er du i startgropa, eller har satt deg litt fast etter å ha hatt gode rutiner - sett det på prioriteringslisten å bli mer aktiv i hverdagen.

Dette vil være en god start, for ikke å snakke om en myk en. Hverdagsaktivitet omhandler alt som skjer i løpet av en dag, og det omhandler å begrense stillesitting, det være seg i kontorstolen, i sofaen eller hvor som helst ellers. Det kan være støvsuging, vasking av hus, å gå i trapper, å gå til bussen, å gå til toalettet lengst unna på arbeidsplassen eller å leke med barna i snøen. Her gjelder det å velge klokt, og velge bort de alternativene som gjør at man blir sittende mye eller får minimalt med skritt i løpet av dagen. På denne måten venner du kroppen til å bevege seg mer, litt og litt. På denne måten venner du hodet ditt til at kroppen skal få mer bevegelse. Mentalt sett har det store fordeler å skulle ta små steg i starten - det er som man sier, viktig at hodet henger med på alt som skjer. 

 

 

Når du har kommet i gang og fått den myke starten din, kan du begynne å bygge på DITT grunnlag. Nå kan du sakte, men sikkert, velge ut dager du skal trene på, velge tider du skal trene til eller hvilke dager du skal gå/jogge/løpe/sykle til jobben. Nå kan du plukke ut din treningsform som du kommer til å like og drive med fremover. Nå kan du gjøre deg kjent med det ukjente, i form av treningssentere, gruppetimer eller løpegrupper ute.

Og uansett hvor lang tid det tar, eller hvor mye tilvenning du trenger - så har du allerede kommet lenger enn du var i går. Med viljen kommer man langt. Og ikke minst: Med godt forarbeid styrker du oddsen for å lykkes betraktelig - det vil si du øker sjansene for å opprettholde treningen og genuint finne glede ved den.

Og kanskje hjelper det litt på ærligheten med deg selv når du leser anbefalingene fra Helsedirektoratet - oppfyller du anbefalingene eller ligger du litt etter? Kanskje er dette en motivasjon for å øke bevegelsen noe?

Husk hele veien at all innsats er god innsats, alle forsøk er modige og all suksess bærer med seg noen feil på veien. 

Stress mindre, lær mer, hold et fokus på at dette er noe du skal holde på med resten av livet - da nytter det ikke å tvinge seg selv på trening syv dager i uken fordi hun på Instagram KANSKJE gjør det. Lytt til deg selv, dine behov og dine forutsetninger, så skal jeg love deg det føles ganske mye bedre. 

 

LYKKE TIL OG GOD TRENING

 

 

 

HVILKE MUSKLER BØR JEG TRENE SAMTIDIG?

  • 14.11.2017 kl.17:28

 

Jeg tenkte å svare på et nytt spørsmål - et jeg får ganske ofte fra følgere. 

Mange velger å trene med et såkalt splittprogram, hvilket betyr at man trener 1 eller flere muskelgrupper per dag, men ikke hele kroppen. Fullkroppsprogram betyr derimot at man trener overkropp og underkropp på en og samme økt. Dette er et valg man tar når man setter opp et treningsprogram, og er i bunn og grunn noe du velger ut i fra hva du synes er best. Jeg personlig liker splittprogram, da det øker fokuset mitt under trening. Andre mener igjen motsatt, så det betyr bare at du må prøve deg frem. Test ut 1-2 uker med hvert type program, så får du et realistisk innblikk i hvordan det fungerer og hva som gir deg den beste effekten. 
 


Måten jeg deler det opp på, er å trene to muskelgrupper fast på samme dag.

Det har jeg gjort lenge, og med litt testing og prøving så har jeg funnet kombinasjonene som jeg synes funker bra.
Jeg er opptatt av å få trent hele kroppen i løpet av en uke, og vil også få inn cardio sammen med styrketrening. Skal man gjøre det, vil det lønne seg med litt god planlegging i helgen for eksempel, slik at man ikke tar alt på sparket og kanskje innser at noe er glemt eller man ikke har fått tid til alt man ønsket i løpet av uken. 

Ingen av mine treningsuker ser helt like ut, men muskelgruppene jeg trener sammen er ofte: 

  • Skuldre og biceps
  • Triceps og bryst
  • Rygg og mage/kjerne 
  • Ben og rumpe 


Dette er kun en mal, hvor jeg gjør endringer underveis om jeg ønsker. Men med en slik struktur blir det enklere å holde seg til den originale planen også. Jeg trener styrke tilsammen 6 dager i uken, og prøver å få to økter med rygg og mage og to økter med skuldre og biceps. Antall økter per muskelgruppe går litt på hvor mange økter du har til rådighet i løpet av en uke, men også av hva du har som mål. En setter naturligvis det største målet på prioriteringslisten og planlegger øktene deretter. 

 


Hvordan du velger å sette opp splittprogram avhenger blant annet av hvor ofte du skal trene

Skal du ha 3 styrkeøkter i uken, kan du dele det opp annerledes. For å få trent hele kroppen, kan du da for eksempel dele det opp slik: 

  • Rygg og bryst
  • Ben, rumpe, mage 
  • Skuldre, armer, bryst


Ved splittprogram får muskelgruppene også mer tid til å "komme seg", da man ofte har minst en dag restitusjon for den bestemte muskelgruppen før man trener den igjen. Jeg trener for eksempel ganske tunge ryggøkter på mandag eller tirsdag, også har jeg neste ryggøkt torsdag eller fredag. Dette kan være en god måte å gjøre det på for mange som har lyst til å trene 5-6 ganger i uken. Trener du derimot 3-4 ganger i uken, vil jo kroppen få tilstrekkelig med restitusjon også etter helkroppsøkter, da det går en dag i mellom øktene.

 

Jeg håper det var greit forklart - legg igjen en kommentar eller spør meg på Instagram om det er noe du lurer på!

TYNNE PROTEINRIKE PANNEKAKER

  • 12.11.2017 kl.17:14

 

På tide med ny oppskrift! 

Denne gangen skal jeg dele en svært enkel oppskrift på pannekaker med dere.

Jeg er en tilhenger av pannekaker i alle mulige former, det være seg små, store, tykke eller tynne - litt sånn som med mennesker ;-) De er like gode på hver sin måte! Hehe. Her om dagen fikk jeg lyst til å lage meg tynne store pannekaker, og testet ut en røre. Den inneholder ingredienser som gjør at pannekakene blir saftige og ikke minst svært proteinrike. Det sier vi vel ikke nei takk til? 

 


Du trenger (til ca. 4 pannekaker)

1 stort egg
1 eggehvite
1 ts sukrin 
1 ts bakepulver
1.5 dl valgfri type melk (gjerne skummet feks)
25 g proteinpulver vaniljesmak (jeg bruker pulver fra Nutramino)
50 g havremel (glutenfritt om du ønsker)
1/2 ts kardemomme
Litt salt

 

Sånn gjør du det: Pisk sammen egg og eggehviter og sukrin sammen først, før du tilsetter resten av ingrediensene. Spe eventuelt på med melk om du ønsker tynnere røre. Stekes på middels varme i stekepanne og vipps - sunn, næringsrik og GOD lunsj! For eksempel :-) 

 


 

Ellers håper jeg dere har hatt en deilig helg - og at følelsen av mandag gir deg ny motivasjon og gnist!

Her har dagen gått til litt feiring av pappa på farsdagen, og ellers har jeg tatt det veldig rolig. Søndag er som oftest hviledag fra trening, og i dag føltes det veldig fint for kroppen med en pause. Det krever den rett og slett til tider! Dessuten får jeg ofte veldig gode økter i etterkant av en hviledag, så nå er motivasjonen på topp for mandag og en uke med nye muligheter og nye mål som skal nås. Hva med deg?! :-)

 

Ha en god ukesstart - vi blogges snart!

SPØRSMÅL JEG VANLIGVIS FÅR...

  • 09.11.2017 kl.16:39


Jeg får ganske ofte spørsmål fra dere som følger meg - og ofte går dette på trening og mat. 

Spørsmålene omhandler alt fra "hvor mye skal jeg spise i løpet av en dag?" til "er frukt et mellommåltid?" til "hva kan jeg spise til middag?". Store og små spørsmål med andre ord, som ofte krever at jeg henter frem alt jeg har av kunnskap for å gi helt riktige og gode svar. Ikke alt finnes det en fasit på, tvert i mot - faktisk er det utrolig mye som er veldig individuelt og som vi må prøve oss frem til. Og dersom det er ting jeg ikke har kunnskap nok om, eller føler jeg ikke kan svare på, så er det viktig for meg å presisere dette også. Jeg er ingen PT og heller ingen ernæringsfysiolog, men jeg elsker å dele hva jeg har av kunnskap likevel, da jeg har brukt store deler av mitt voksne liv på å tilegne meg nettopp det. 
 

I dette blogginnlegget tenkte jeg å svare på 2 spørsmål som ofte går igjen. 
Jeg regner med at flere lurer på det samme av dere som leser bloggen også, når det stadig dukker opp på Snapchat og Instagram. 
Dersom du brenner inne med noe eller er usikker på noen angående trening og kosthold - send meg gjerne spørsmål enten i kommentarfeltet her, på Snapchat eller Instagram, så svarer jeg alltid så godt jeg kan!

 

 

1. Må jeg/er det viktig at jeg spiser frokost før jeg trener om morgenen?

Mange kommer med dette spørsmålet fordi de har sett flere mosjonister på Instagram eller andre sosiale medier, dra på løpetur eller gåtur før frokost. Jeg ser også ofte teksten "morgencardio før frokost/på tom mage". Hva deres motivasjon for dette er, kan jo ikke jeg svare på, men det eksisterer ingen god forskning per dags dato som sier at vi forbrenner noe særlig mer på tom mage enn etter frokost.

MEN: Hvis du trives best med å trene før frokost, så kan du fint gjøre det. Det gjør ingen skade, og en bør uansett styre rutiner og inntak av mat etter hva som fungerer best for en selv. Og et nytt MEN: Dersom du føler deg dårlig underveis i økta, kjenner at blodsukkeret dropper eller at du blir svimmel, fort sliten eller tom for energi - så er det en god idè å forsøke og få i seg noe mat før en treningsøkt. Er problemet at du ikke har lyst på frokost eller mat tidlig om morgenen kan det være nyttig å spise en liten frukt, et par riskaker eller et knekkebrød bare for å få i deg NOE energi - dette ville holde deg gående litt lenger ut i økta. 

Dersom økta di skal vare opp mot en time eller lenger, kan du komme til å kjenne på at du går på tom mage. Dette kan påvirke økten i negativ form, så det gjelder å prøve seg litt frem. Kanskje spise noe før de lengre øktene, og droppe maten til etter økten dersom selve økten er kortere. Et lite måltid før økten kan også være nyttig for deg som ofte kjenner på hold eller føler deg tung etter et større måltid (mange nevner de syns det er dumt med mye havregrøt før en økt for eksempel). Ved å droppe en "riktig mengde" frokost, kan du legge et større måltid til etter treningsøkten. 

 

2. Hva kan jeg spise før trening (uavhengig av tidspunkt på døgnet)?

Som nevnt ovenfor, kjenner mange på økt hold eller en tung følelse i kroppen ved inntak av mat før trening. Likevel kan et lett måltid være nyttig - for eksempel på størrelse med et mellommåltid. Her kommer noen forslag:

  • 1 banan og et glass vann (før løping eller annen utholdenhetstrening)
  • 1 smoothie med feks banan, avokado, grønnkål, sitron, spinat og kiwi 
  • 1 skål med gresk yoghurt/skyr eller proteinpudding med frukt som eple, pære, appelsin eller banan
  • 1-2 knekkebrød med kokt egg, skinke, ost eller fisk 
  • 1-3 riskaker med valgfritt pålegg eller sammen med en sjokolademelk/proteindrikke 
  • 1-2 stekte egg med frisk salat og/eller riskaker 


Jeg tenker også å komme med et innlegg snart rundt mat man kan spise etter trening - hva som er gunstig for kroppen etter at man har brutt ned muskler og brukt mye energi. Det er nemlig utrolig viktig at vi spiser sunt, næringsrikt og NOK. Trening gir lite resultater uten "bensinen" vi trenger for å opprettholde muskler, indre funksjoner og form.
 

 

NY UKE OG NY OPPSKRIFT PÅ HAVREPLETTER

  • 06.11.2017 kl.16:26

 

GOD MANDAG!

Hvordan føles det med ny uke - er du klar?

For mange betyr mandag en ny start, eller bare en fortsettelse på en god rutine og "tralt" man har kommet inn i. Uansett hvordan din mandag er, tenkte jeg det kunne friste med en oppskrift du kan teste ut. Denne kan du lage med god samvittighet - og lage så mange du orker så det holder i et par dager. Jeg har blitt "avhengig" av denne type brød, da det er så enkelt å lage, samtidig som det ikke inneholder gluten (jeg er intolerant og forsøker å spise lite av denne grunnen). Disse "rundstykkene" skal ikke heve, og alt bare røres sammen med en skje og stekes i ca. 10 minutter. Du har sikkert sett en del oppskrifter lignende denne fra før, men det er alltid ålreit å prøve seg på noe nytt!

 

 

Du trenger (til ca. 8 stk)
2 egg
2 eggehviter
2-3 ss cottage cheese (du velger om den er original eller mager)
45 g sesammel (eller annen type mel)
80 g havregryn (glutenfrie eventuelt)
1 ts bakepulver
1/2-1 scoop vanilje proteinpulver
Litt salt 

 

Fremgangsmåte: Enkelt og greit bare blander du alt sammen. Blir røren for tynn/tykk kan du justere med litt mer mel eller med vann. Legg plettene utover et bakebrett og stek på 200 grader i 8-10 minutter, litt avhengig av størrelsen du lager de i. Tas ut når de er gyllenbrune. Disse blir saftige i midten og sprø utenpå, veldig godt mener nå jeg :-) Gi gjerne en tilbakemelding om du tester det ut. 

 

Jeg bruker forresten dette proteinpulveret - nam!

 

FORTSATT GOD MANDAG, FOLKENS! Ønsker dere en fantastisk god, sprek og positiv uke!

MESTRINGSFØLESE OG KOSELIG LØP

  • 04.11.2017 kl.17:43

 

Hei alle sammen - har dere så langt en fin helg? 

I dag har jeg vært med på Barteløpet i Oslo, et non profit løp til inntekt for kreftsaken og Movember. I den forbindelse løp alle sammen med bart, og det var folk med i alle aldere. Det er første gang jeg har vært med på dette løpet, men det var virkelig en flott opplevelse! Løpet går rundt ytre løype ved Sognsvann og man kan velge mellom 1 eller 2 runder (4.3 km eller 8.6). Jeg hadde ingen forventninger før dagen idag, og har på et generelt basis bestemt meg for å bruke arrangerte løp til å kjenne på mestring, utfordre meg selv litt og få et mer avslappet forhold til trening og prestasjon. Ganske ironisk når man er med i en konkurranse, tenker du kanskje? Det er litt av grunnen til at jeg ikke melder meg på mer seriøse løp, men heller "lavterskelløp" med ganske få deltagere i forhold til mye annet. Jeg vet ikke med sikkerhet, men jeg tror vi var rundt 140 stykker i dag. Fordelen med dette er at jeg kjenner på enda mindre press og en større andel positivitet og avslappethet til det jeg gjør. 
 

Og det er blitt så viktig for meg i reisen mot å bli frisk.

 

 

Jeg tror også dette er viktig for mange, syk som frisk. 

Konkurranser er gøy, og mange melder seg selvfølgelig på for å se hvor god man er i forhold til andre, hvor rask man klare og være - og noen kjemper om en pallplass. Alle har sin form, sitt mål, sine forutsetninger. Men så er det noe med løp som dette - løp som er til inntekt for en ufattelig viktig sak, men også løp hvor alle er innstilt på å ta det litt "piano". Jeg merket det allerede ved startområdet i dag - det var ikke så mange påmeldte, ikke så mange hadde engang musikk på ørene, og det lå en god stemning i lufta der alle stod med hver sin bart, barn som kvinne som mann. Videre var løpet en av de bedre opplevelsene for min del - turen gikk på grusvei før vi løp innover skogen over røtter, steiner, pytter og en bekk eller to. Det ble til at man stod litt i kø og ventet på at en og en skulle gå over, uten at noen så til å la seg stresse av det. Det ble til at man hjalp hverandre over fra sten til sten, at man så seg over skulderen for å se at hun bak hadde kommet seg fint over, og det ble til at man løp som en "gjeng". Dèt er det ikke ofte jeg har kjent på i konkurranse. Det gjør kanskje ikke at man når en rekordtid på distansen heller akkurat, men hva gjør vel det? Hele veien hadde jeg følelsen av samhold -, og kjedeligere ble det ikke at en av arrangørene hadde kledd seg ut som Super-Mario og løp frem og tilbake for å heie på både de foran og bak i feltet - herlig! 

 


Generelt sett ga Barteløpet mersmak - til å bli med neste år, men også til å løpe mer. Søke mer trening felles. Søke mer turer rundt da for eksempel Sognsvann. Det vekket samhold på en helt egen måte, noe jeg nesten er litt overrasket over i etterkant! Rett og slett fordi det var nytt for meg i forbindelse med løp. En fantastisk morsom dag, med turfolk som heiet, små barn som løp ved siden av meg og jammen møtte jeg ikke på Olav Thon og kona også - kanskje husker han hun litt (veldig) slitne jenta med bart som vinka til han for harde livet.... Hehe :-) 

En sprek, fin og morsom lørdag sammen med likesinnede og med mamma og samboer ved mållinjen og som heiagjeng. 
Stort bedre enn det blir det ikke i en periode og fase hvor jeg virkelig trenger å kjenne på genuin positivitet og på at jeg er i stand til å få til ting jeg vil. Jeg må bare ville nok. 

 

 

Takk for meg, Barteløpet - sees neste år!

HAVREMUFFINS MED BÆR TIL HELGEKOSEN

  • 02.11.2017 kl.15:37

 

Hei dere - allerede torsdag og snart helg! Da er det kanskje på sin plass med en DIGG oppskrift?

For min del betyr helg litt ekstra kos, det har det omtrent alltid gjort. Enten det betyr en lang frokost med rundstykker og pålegg, eller smågodt og pizza til middag. Ja takk begge deler? :-) Forleden dag testet jeg ut noen muffins som jeg tenkte skulle være like godt til helgefrokosten som ved siden av kaffen en søndag. Ved å bruke bær i bakst får man en naturlig søt smak, og jeg er veldig svak for blåbærmuffins for eksempel. Dette kan minne litt om det i en sunnere forpakning - samtidig som at du får i deg en god kilde til karbohydrater gjennom blant annet havregryn. Titt nedenfor å se om du lar deg friste til å prøve det ut!

 

 

Du trenger: 
4 egg
4 dl havregryn (glutenfrie om du ønsker)
2 ts sukrin gold
2 bananer (jo mer modne de er, jo søtere smak gir de)
3 ss kesam eller gresk yoghurt 
1 ts bakepulver
2 ts kanel
5 never blåbær, bringebær eller andre bær du ønsker

 

Slik gjør du det: Mos bananene med en gaffel eller med en stavmikser - litt avhengig om du vil ha en helt fin røre eller syns det er godt med litt klumper. Rør sammen alt annet i en bolle (gjerne egg og sukrin gold først), og tilsett så de moste bananene. Vend inn bærene du ønsker forsiktig i røren og legg i muffinsformer (ca. 1-1.5 ss per muffinsform). Strø gjerne litt hakkede mandler på toppen. Stekes på 200 grader, midt i ovnen, i ca. 15 minutter. 

 

 

Og med det så ønsker jeg dere en riktig god helg 

COMEBACK PÅ COMEBACK....

  • 30.10.2017 kl.15:36

 

HEI dere!

Ah, jeg vet ikke hva det er som gjør at jeg ikke klarer å opprettholde denne bloggingen ORDENTLIG. Jeg håper og planlegger veldig at jeg skal være rutinert og få ut et innlegg om dagen til dere, men det går ikke alltid etter planen. Livet skjer, sykdom skjer, psyken min kommer og setter kjepper i hjulene for meg iblant, men samtidig er det dårlige unnskyldninger. Bloggen er en fin ting for meg å holde på med - det gir meg veldig mye å skrive. Dele. Mange av dere kjenner nok til at jeg at snakker en del på Snapchat og deler en del der - det blir liksom en lavere terskel for å legge ut ting og dele NÅR ting skjer. 

Jeg satte en meningsmåling på Instagram her om dagen om jeg burde begynne og blogge igjen. 
Det var helt overraskende mange som svarte ja - og det setter jeg så stor pris på! Det var veldig gøy å se at det er mange som kommer til å lese hva jeg skriver, dersom jeg bestemmer meg for å skrive. Det er en motivasjon i seg selv. Tilbakemelding og respons er noe av det fineste jeg vet, fordi jeg kan hente inn informasjon rundt hva dere liker, hva dere setter pris på at jeg deler og hva slags tips dere ønsker å få fra min side. Tusen takk for det og tusen takk for dyttet jeg trenger innimellom - det gir meg veldig lyst til å fortsette rett og slett. 

 

Vi får se nå om jeg klarer å komme med noen innlegg i uken. Ha tålmodighet med meg, men jeg vil gjøre hvert innlegg interessant - det er et viktig kriterium for meg. 

 


 

 

Siden sist har jeg blant annet vært med på Rosa Sløyfe- løpet. En stor bragd for meg! Som utrolig mange (!!) fikk med seg fra mitt forrige innlegg, så har jeg mye angst og en spiseforstyrrelse som ofte gjør det vanskelig for meg å bli med på ting. Vanskelig å lage avtaler, møter eller å være sosial sånn generelt. Jeg gledet meg veldig til løpet og så frem til det i flere uker. Dagen før, kvelden før OG natten før havnet jeg oppi ekstreme anfall som holdt på i timesvis. Anfall som ble trigget av noe jeg enda ikke helt vet, men det ødela hele nattesøvnen, stjal enormt mye energi fra meg og humøret dalte... en stund. Men jeg møtte opp på løpet, stilte til start og gjorde mitt. jeg gjorde mitt beste! Og det var så HERLIG å gjennomføre, å karre meg gjennom løypa (som var beinhard...), og omtrent kapitulere etter målgang hvor mamma og samboeren min stod klare for en stor klem. Helt fantastisk følelse! Enda mer fantastisk etter en seig kamp dagen før. 

Det er litt av hva denne sykdommen gjør med meg. Den tar forferdelig mye. Den stjeler mye. Men den gir meg også en enorm mestringsfølelse, fordi JEG klarer å overvinne det onde. Jeg lever på det løpet enda!

Da har dere fått en liten oppdatering - følg gjerne med her og på Snapchat: Siljuzz - jeg blir til å oppdatere der også når jeg lager innlegg her på bloggen. 

 

SÅ hva sier dere? Blogging? Ikke blogging? JA? Nei....? ;-)

TUSEN TAKK

  • 08.09.2017 kl.17:50

 

Hei dere!

Må titte innom og si tusen takk for all respons jeg fikk på innlegget i går. 

Det er godt å se at man kan hente så mye støtte og forståelse hos helt fremmede mennesker. Det er et sårt tema for meg, men likevel noe jeg syns bør snakkes om. For meg har det blitt enkelt. For meg er dette en del av meg, slik at de som møter meg må ta meg for den jeg er. Rett og slett. Jeg heier på at dette skal bli en mening flere psykisk syke skal ha om seg selv og andre - og kommer ikke til å gi meg!

Jeg fikk flere kommentarer i går fra folk som kjente seg igjen i mine tanker og følelser. Det er godt for mange å vite at man ikke er alene. Man er ikke den eneste som har akkurat de tankene, akkurat de følelsene, akkurat de vanene/reglene/rutinene osv. Vi mennesker finner alltid støtte i at noen andre er som oss selv. Likevel oppfordrer jeg dere alle sammen til å gruble litt ekstra idag, på hva dere kan gjøre for å bli enda bedre tatt vare på av andre. Er det noen du ikke har fortalt det til enda? Er det noen du gjemmer sykdommen for? Er det noen du tror ville reagert "feil" på det, om du fortalte det? Og i såfall- er det hold i det du tror, eller tenker du dette fordi sykdommen skaper tankene? 

Fortsett og send meg meldinger, snaps, mail eller hva det måtte være - jeg svarer alle sammen og er bare glad jeg kan bidra til å snakke høyt om temaet!

Inntil vi blogges igjen - riktig god helg alle sammen! 

 

 

HEI, HVORDAN GÅR DET MED DE VONDE TANKENE DINE?

  • 07.09.2017 kl.15:35

Hei.

Jeg er psykisk syk. 

Det har jeg vært en stund, og jeg har lært meg å leve med det. Ikke minst har jeg lært meg å akseptere det. Akseptere at det er en del av meg, noe jeg må jobbe med, og noe som vil være med meg i lang tid. I 2015 utviklet jeg en spiseforstyrrelse. Jeg har aldri fått noen konkret diagnose, da jeg hverken lider av anoreksia, bulimi eller overspising. Ortoreksi er vel det nærmeste man kommer det jeg har. Vil du lese mer om det, kan du trykke HER. (Likevel bør det nevnes at en stor andel av de med spiseforstyrrelser faller utenfor eller imellom flere type diagnoser). 

Spiseforstyrrelsen har tatt over store deler av livet og mine funksjoner når det kommer til dagligdagse ting som jobb, det å være sosial eller å komme meg ut av døren på samme måte som jeg gjorde før. Det hemmer meg i stor grad, og gode dager er noe jeg har begynt å sette ekstremt stor pris på. Det blir noe man raskt lærer seg å ikke ta for gitt. Man lærer seg mye når man går og er syk over lengre perioder. Når man er "psyk" (teit ord, men det beskriver det godt), er sykdommen der 24/7. Du får søvnproblemer, du blir deprimert, du opplever angst og blir generelt mer tappet for energi. Videre møter du på utfordringer når du skal noe så banalt som å gå på butikken, og du kjenner en enorm tvang til å gjøre bestemte ting. Mange ting. Det vil si - alle gjør ikke det, men dette er mine og mange andres erfaringer. Tvang kommer ofte sammen med angst, angst kommer ofte sammen med spiseforstyrrelse. En ond sirkel der, altså. En sirkel bare jeg kan bryte meg ut av, men ikke alene. Et apparat rundt meg er jeg helt avhengig av, hvis ikke vil jeg ikke bli frisk på flere år, om jeg i det hele tatt ville blitt det. Som psyk vet man ikke alltid forskjellen på rett og galt - om en kan stole på egne tanker eller ikke. En tanke som sier "du er feit" kan stemme 100% overens med min fornuft en dag, mens det neste dag kan høres ut som verdens største vits. Dermed vil enhver kunnskap om sykdommen hos menneskene rundt meg være ganske så avgjørende. Både for meg, og for de. 

 

 

Men litt mer over til hvilket fokus dette innlegget skulle ha. Hva har jeg innhentet av erfaring av å være syk over lengre tid?

Jeg har selvfølgelig innsett og forstått hvor vanskelig en psykisk sykdom er. Jeg har selvfølgelig kjent angst på kroppen, opplevd anfall, blitt deprimert og fått ekstremt vanskelige tanker på et daglig basis. I perioder har jeg fått panikkanfall hver eneste kveld over både en og to uker. Dessverre er det en selvfølgelighet når jeg er syk på den måten som jeg er. Videre har jeg selvfølgelig (og heldigvis) fått enormt god støtte og hjelp i de som står meg aller nærmest. Her peker jeg spesielt på foreldre og samboer, som jeg omgir meg med flere dager i uken, og som kjenner til alle mine utfordringer, sider ved sykdommen og konsekvenser av den. Takk og lov for det. 

Videre er det flere som kjenner til at jeg er syk. Jeg har fortalt det til venner, fortalt det til nesten-fremmede og ja, til helt fremmede. Jeg har valgt å være åpen om det for alle som vil se og høre mer om hva en spiseforstyrrelse er. Jeg deler på sosiale medier hvordan jeg opplever å ha en spiseforstyrrelse, fordi jeg ikke ønsker å være med på å gjøre temaet skambelagt. Jeg deler på sosiale medier fordi jeg vet at et bestemt antall av mine følgere sliter med noe av det samme. Dessverre er det skambelagt og tabubelagt i samfunnet den dag i dag, til tross for et økende fokus på det. Man forsøker å rette pennen og kameraet mer mot det, samtidig som både medier, politikere og andre profesjonelle trår svært varsomt rundt det. Ungdom i dag sitter mutters alene på rommene sine med store problemer, fordi de ikke tør å fortelle sine foreldre hva som plager dem. Videre er de livredde for hva de andre i klassen måtte si, eller hvordan man skal bli dømt til å være "klagete" eller svak på grunn av sin lidelse. Samtidig er mange redde for nettopp å få en diagnose eller få bevist for seg selv at man har en psykisk sykdom - nettopp fordi de tror dette er forbundet med å være svak eller lat. Jeg har hørt av flere at de heller skulle ønske de hadde fått kreft, for da hadde man i alle fall blitt akseptert og møtt trøst for hva man gikk igjennom. Har du hørt noe så vondt? Dette er bare en brøkdel av hva jeg har fått med meg. Daglig får jeg inn meldinger på Snapchat eller Instagram av jenter og gutter som takker meg for min åpenhet, fordi de kjenner seg så godt igjen. De finner hjelp og trøst i noen som kan snakke høyt om det, uten å være redd. De finner råd, tips og støtte i at jeg deler strategier for å holde ut, strategier for å komme meg gjennom hverdagen. Å vite at flere av mine følgere sliter med det, gjør meg nervøs. Jeg har ikke verdens største følgerskare, men likevel er det så mange som har sendt meg en melding og uttrykt de samme følelsene. Jeg er glad jeg kan hjelpe, men jeg er ikke nok.
 

Vi må gjøre noe med det. Vi må sakte, men sikkert, bli åpne om at vi er syke, åpne om at det er greit å være PSYK, åpne om at man blir akseptert uansett hvilke utfordringer eller lidelser man har. Men hvordan kan vi få til det?


En ting jeg vet med 100% sikkerhet nå, er at veldig mange synes psykisk sykdom er vanskelig. Vanskelig å snakke om, forholde seg til, å forstå. Nettopp derfor tror jeg også at det har fått et ufortjent dårlig "rykte" også, slik at ungdom blir nervøse for å innrømme det eller ty til hjelp. De har lært av voksne, av samfunnet, av mediene, at det ikke skal snakkes så høyt om. De har observert at de som er psyke, enten legges inn på en institusjon eller blir behandlet i "stillhet". Man vet også at mange lider i stillhet fordi de ikke har fortalt det til så mange. Kanskje forsvinner noen fra skolen eller fra jobben, og etter en stund er de tilbake etter "behandlingen sin". Uansett tilfelle, så blir psykisk sykdom satt for lite lys på, og vi lærer barn og unge at det skal være skummelt og vanskelig å snakke om. NEI til det!

Psykisk sykdom kan være så mye, og for mange av oss kan det virke både komplisert og innviklet. Ikke misforstå, det er det også, men likevel har det godt av å bli snakket mer om. Veldig mye mer. Jeg kan jo ikke gi dere helt objektive argumenter for dette, men som syk selv, er det erfaringer jeg har gjort meg som tyder på at det er vanskelig for friske å snakke om ting som dette. Jeg opplever mye forvirring, mye stillhet og mye "oversnakk" i møte med andre. Jeg dømmer ingen (i hvilken verden skal jeg ha rett til det?), men jeg får vondt av at mennesket på andre siden av bordet syns at mine problemer er vanskelige. Så vanskelige at det aldri tas opp eller nevnes. For meg, som kjemper en hard kamp hver dag, har det enkleste med alt dette blitt å snakke om det. Om det skulle være sånn, kunne jeg åpnet munnen og fortalt om mine verste og vanskeligste erfaringer til en vilt fremmed på tbanen. Det gjør meg ingenting lenger. Og noe av grunnen til dette er at JEG har akseptert sykdommen - jeg har akseptert at den er her, at den befinner seg godt plantet inni meg, og at den MÅ forstås og godtas før den kan drives ut igjen. Mens for de jeg møter, blir det som at sykdommen er en mørk og litt vond sky, som forblir inni meg, men aldri blir lagt på bordet. Det er på en måte enklest for alle parter. Så komfortabelt som det kan bli, til tross for det litt pinlige faktum at vi begge egentlig vet hva situasjonen er. 
 

Dersom jeg hadde brukket benet, hatt influensa i to uker eller fått en matforgiftning på ferie, ville ikke personen hatt samme problem med å spørre meg om hvordan det går. Spørre meg om tilstanden, spørre meg om hvordan de siste ukene har vært. Kanskje spør de til og med om jeg har vært hos legen, vært sykemeldt eller fått medisiner. Mens når jeg har gått 5 måneder med en psykisk sykdom, da er det sjeldent noen har spurt meg om hvordan behandlingen min går eller om jeg går på noen medisiner. Aldri faktisk. Annet enn leger, psykologer og andre i helsevesenet. Vi er VANT til at folk blir forkjølet, at vi blir forgiftet av dårlig mat på ferie, eller at vi kan havne utenfor ulykker som gjør at vi brekker bena. Hvorfor er vi enda ikke VANT med at mennesker blir psykisk syke? Omtrent HALVPARTEN av hele norges befolkning vil rammes av en psykisk lidelse i løpet av livet, og ca. en tredjedel i løpet av et år (Kilde: her).

 


Mange av de menneskene jeg har rundt meg, er klare over min situasjon og tilstand. Fjern eller nær. Hadde jeg ikke sagt det høyt, ville heller ingen kunnet se det på ansiktet mitt eller på kroppen min. Jeg halter ikke, jeg har ikke på gips, jeg går ikke med nakkekrage og jeg  sitter ikke i rullestol. Jeg trener hver dag fordi det er hva som holder meg gående og som gjør meg glad. Jeg blir med på sosiale tilstelninger når jeg får det til. Jeg smiler til fremmede jeg møter. Jeg smiler til familie, og jeg smiler til venner. Jeg smiler selv om jeg faller sammen på innsiden. 


Derfor har jeg sagt dette så høyt jeg kan, så ofte jeg kan. Og jeg driter i om det gjør noen ukomfortabel. Jeg driter også i om noen dømmer meg, da har de ikke forstått brøkdelen av hva dette går ut på, selv om jeg har prøvd så godt jeg kan på å forklare nettopp det. Kanskje har de bare ikke hørt etter? Jeg orker ikke og jeg VIL ikke gjemme en sykdom som ødelegger meg så veldig. Min sykdom er like j... som mye annet, selv om den foregår på innsiden av meg. Selv om du ikke kan se det, så vet du (eller bør du vite) at det er i stand til å gjøre meg veldig, veldig syk. 

Jeg vil ikke sitte hjemme og gjemme meg. Jeg vil ikke holde noe hemmelig. Jeg ville ikke forsøkt å gjemme influensaen min for hverken fremmede eller mine nærmeste. Jeg ville ikke unngått å fortelle de om beinet jeg brakk i skibakken. Jeg vil ikke gjemme sykdommen min som jeg har kjempet mot i langt over 1 år. For å være brutalt ærlig, så driter jeg også i om dette er et tema som er skambelagt, eller noe folk syns er vanskelig å snakke om: Er noe vanskelig, må en møte det, utfordre seg og ØVE. Uten å øve, blir man aldri flink til noe. Jeg har øvd meg på å fortelle om det og snakke høyt om det. Alle kan øve seg på å spørre. Øve seg på en litt ukomfortabel, men høyst nødvendig, situasjon. Øve seg på å snakke om det vonde, og ikke bare om det gode som skjer. 


Om jeg så må snakke om dette hver eneste dag, HØYT, i flere år - så vil jeg heller gjøre det enn å bidra til mer stillhet. Om jeg bare kan bidra LITT til at man skal begynne å snakke mer om psykisk sykdom. Det er de som lider av nettopp dette som ofte har det største behovet for å snakke om det. Å bli sett. Å bli forstått. For så ofte ellers går man rundt og er syk uten at noen ser det eller viser at de vet det. Og det i seg selv kan for noen forverre en angsttilstand kraftig.


Så hei til deg som vet. Ikke bare om min, men om andres helsetilstand. Deres psykisk sykdom.
Spør neste gang du møter de. Tilby en hånd, en samtale eller trøst. Tilby en klem og muligheten til å prate. Sette ord på ting. Om de har noe de vil fortelle, om det er noe de vil dele for å lette på alt det vanskelige som står på. For JEG VET at alle vet at psykisk sykdom er vanskelig: Til tross for at en aldri kan vite i hvilken grad, før man har vært der selv. Men spør. Får du et nei, så er det med god grunn. For den som er syk handler det om dagsformen, om nivået av angst, ja, om hva de har opplevd tidligere på dagen. Et nei bør du aldri ta personlig, men som en beskjed om at "dette tar vi neste gang eller gangen etter der" Vi prøver igjen. Men ved å gjøre så lite, kan man vise så mye - man får et tegn på at noen vet, noen forstår (eller vil forstå) og noen er der for å lytte. Det er gull verdt, også for friske, men spesielt for de som har et enormt trykk av tvang, angst og forstyrrede tanker. Det å ikke være alene. 

 

Og så helt til slutt: HEI til deg som sliter. Som kjenner deg igjen i dette. Uansett hva du har følt på i dag eller en annen dag: Er det noe man ikke er når man er psykisk syk, så er det svak. Du er så sterk som står i det, som takler det og som ALDRI gir deg. Du er så sterk som kjemper, som står på to ben, eller som ligger og ønsker deg selv frisk. Hver minste lille tanke, hvert minste ønske om å komme deg litt opp fra gropa du er i - det gjør deg sterk. Aldri glem det, og aldri glem at det alltid vil være NOEN som vil være der for deg og din sykdom - det vil aldri være verdt det å gjemme det. 

Takk. 

 

 

 

 

 

LITT REKLAME FOR EGET ARBEID

  • 04.08.2017 kl.23:07

Hei, alle fine mennesker!

Jeg er innom her stadig vekk og ser hvor mange som er innom. Det gir meg motivasjon til å skrive litt oftere og dele litt mer. Det skal likevel sies at jeg deler mye på andre sosiale medier om dagen, da spesielt Snapchat og Instagram. Det går liksom litt lettere og raskere på den måten. Men likevel kan det være godt å få "skrevet fra seg" her inne. 

Har dere savnet det?

Og hei dere nye følgere - som kanskje har funnet denne bloggen nå i det siste. Hva tenker dere? Er det best med noen blogginnlegg her og der, eller er det nok med Snapchat? Jeg tar gjerne i mot tilbakemeldinger!

Videre vil jeg fortelle dere at jeg skal begynne og blogge for Conquer. Dette er foreløpig et prøveprosjekt, men jeg skal etter planen blogge en gang i uken på deres nettside og dele med dere og mange fler. I den forbindelse ønsker jeg å tipse dere om nettopp det, samt gjerne komme med forslag eller tips til hva DERE liker å lese om på diverse blogger. Vil dere ha treningstips? Motivasjonsinnlegg? Innlegg som omhandler kosthold? Kun trening? Vanskelig for meg å vite, selv om jeg har gjort meg opp noen ideer. Kom gjerne med kommentarer! 

I mellomtiden skal jeg gjøre hva jeg kan for å oppdatere mer her inne - jeg har jo stort sett mye på hjertet. Når jeg ikke blogger her, er det kjempegøy om du vil følge meg på Snapchat: SILJUZZ. 

 

Ha en fortsatt deilig helg!

 

HVORDAN FÅ TID OG OVERSKUDD TIL TRENING I FERIEN

  • 05.07.2017 kl.16:01

Hei dere!

På min Snapchat i går (SILJUZZ) delte jeg noen tips til hvordan man kan få tid til trening i ferien. Ikke minst gikk tipsene også ut på hvordan man kan planlegge nettopp øktene. Mange av oss ØNSKER å få trent, eller TENKER PÅ å trene, men ikke alle gjør noe med det - spesielt når det er sommerferie. Dagene mangler struktur, det blir mer kos og ting tas litt som det kommer. Sånn skal jo ferie også være! Men dersom en virkelig ønsker å få trening inn som en vane også i ferien, bør en gjøre noen grep på forhånd. Da øker i alle fall sjansene betraktelig for at det blir noe av :-) Under kommer tipsene jeg også delte på Snapchat, men enda bedre forklart (har jo tross alt ikke så mange ord til rådighet der...) 

 


 

REGEL NR 1 er at du blir nødt til å gjøre noen prioriteringer. Du kan ikke få til alt, og det er jo heller ikke målet. Likevel bør du være forberedt på at andre ting må vike de dagene du ønsker å få trent. 

  • Tips nr. 1: Sett opp en realistisk plan. Hva ønsker du å gjennomføre: 3 økter i uken? Vær ærlig med deg selv og skriv det opp.
    Ta alt av planer (som du vet om nå) i betraktning.
     
  • Tips nr. 2: Etter at du har satt opp et mål som forklart ovenfor, bør du skrive opp alle mulige hindere du kan støte på underveis. For eksempel: Venner som spør om dere skal møtes, stranda, familie som ber til middag, grillings, sofaen... 
     
  • Tips nr. 3: Skriv opp hva DU må ofre for å få det til, og hvor ofte du synes det er komfortabelt å ofre det. Feks - skulle si nei en gang i blant dersom noen ber deg på noe, dra på tingene du virkelig vil (som feks bestevenninnen sin bursdagsfest o.l)
     
  • Tips nr. 4: Skriv opp hva som har gjort det vanskelig hittil. Hva har stoppet deg fra å trene? Hva har du gjort istedenfor? Er det vanskelig å takke nei til invitasjoner? Er det deiligere å slappe av på sofaen?
     
  • Tips nr. 5: Når du nå har laget deg en slags oversikt over egne vaner, kan du nå starte på en ukeplan. Planlegging er nøkkelen til suksess, ofte kan dette være vanskeligere sagt enn gjort. Planlegging krever innsats. Jo mer detaljert du er nå, jo større sjans er det for at du lykkes

 



 

Og hva mener jeg med en slik ukeplan? 

  • En ukeplan bør være noe du SKAL følge
  • Heng den opp et synlig sted - fortell andre om den - sett dette som et krav til deg selv, et mål DU skal nå 
  • En ukeplan skal si når du skal trene, hvor du skal trene, hva du skal trene og ca. hvor lenge - igjen: jo mer detaljert, jo bedre


Tips til slutt: 

  • Dersom du ofte får dårlig tid - åpne mulighetene for en økt i stua. Sirkeltrening med strikk eller lette vekter er en løsning her
  • Trening kan også gjøres i hagen, hvor du kan gjøre flere øvelser uten noe som helst utstyr
  • Ikke tenk på treningssenteret dersom det stresser deg eller gjør at du ikke rekker andre ting - en joggetur krever bare et par gode sko og kanskje et headset, så er du good to go - rett ut av døra hjemme 
  • Trappeløp er også en god form for rask og effektiv trening - her kan du lett være ferdig på 20-30 minutter 
  • Det gir en enorm mestringsfølelse å nå målene du har satt deg på ukeplanen! Gjør dette til din prioritering - alt er bedre enn ingenting 

 



 

Håper du har plukket med deg noen gode tips her. Å skrive ned ting svart på hvitt kan ofte være med på å se ting litt i perspektiv, samtidig som ting blir litt mer ekte. Vi har så mange tanker i hodet hver eneste dag, og det å fokusere på trening og det å gjennomføre det, kan forsvinne i mye annet. Skriv ned en plan og gjør hva du kan for å nå den, dersom dette er noe du vil! Ikke vær redd for at små økter ikke er godt nok, det er mye bedre enn ingenting. Samtidig kan du for eksempel velge deg ut en dag i uken hvor du skal kjøre en lang økt. Da kan du for eksempel kjøre tung styrketrening sammen med litt cardio - dette er fantastisk god trening sammen! 

I sommer prioriterer jeg de øktene som tar litt kortere tid, dersom det er ting jeg skal eller jeg vil ut og nyte solen. Vi må tross alt passe på og gjøre det mens vi enda har sol og varmt vær :-) Trening er en selvskreven del av min hverdag, også på ferie, og det gir meg overskudd og mer energi til alt det andre jeg skal bruke dagene mine på. Altså ingen dum idè å skulle ta seg tid til det! 

Lykke til og god trening ! 

MOTIVASJONEN PÅ TOPP - IKKE TA KAMPEN ALENE

  • 28.06.2017 kl.22:03

Hei dere!

Titter innom for å si tusen takk for den gode responsen på innlegget mitt i går. Det spredte seg langt, og det var utrolig mange lesere her inne igår. Sånt er gøy! Spesielt når det er MIN historie, MINE ord og ikke minst mine erfaringer som deles. Det krever litt av en å skulle brette ut så mye i offentlig rom, og det å være ærlig om ting som gjør litt ekstra vondt. Men dette er livet og situasjonen min slik den er nå, og da ser jeg ikke poenget med å skjule det for noen. Det hjelper meg å dele og skrive om det, samtidig som det gjør meg så inderlig godt når følgere skriver til meg at de setter pris på min åpenhet. Det rører meg veldig og gjør det hele verdt det!

 



 

Min motivasjon er ganske høy hver eneste dag. Motivasjonen for å spre et budskap om å ikke skamme seg over hvem man er. Jeg har også en stor motivasjon for det å skulle bli sterkere, både fysisk og mentalt. At jeg ikke skal bli frisk, er ikke et alternativ eller noe jeg dveler veldig ved. Ikke misforstå, jeg tenker mye på om jeg skal klare det, men jeg vet innerst inne at det skal jeg. Det handler bare om å gi det tid. Og imens skal jeg jobbe hardt, samtidig som jeg skal fortsette med å dele et budskap om at det å nettopp dele ikke er farlig. Å være ærlig er ikke farlig. 

Budskapet mitt handler om en sunn og aktiv livsstil, men også det å kunne kose seg, sette pris på fine stunder og ikke minst sette pris på seg selv. Jeg tror ikke vi er flinke nok til det. JEG er ikke flink nok til det. Men jeg er i en fase hvor jeg prøver hardt på det, og samtidig forsøker jeg å dele det med dere. Det gir meg en ekstra boost til å fortsette og kjempe når jeg har noen med meg på laget. 

 



 

En kamp vinnes sjeldent HELT alene, selv om det er mye vi kan gjøre for oss selv. Et godt apparat rundt seg i form av venner, familie og profesjonell hjelp er gull verdt hvis man skal prøve og bli frisk. Mange kvier seg for nettopp dette, fordi deres problemer er fylt med skam (i deres øyne), og man er kanskje redd for å spørre om hjelp eller forståelse. Husk at ingen kan forstå deg før du forteller om hvordan du har det. Ingen får hjulpet deg så mye som du fortjener, før du sier hva du ikke får til selv. Tenk at åpenhet kan åpne så mange flere dører og gjøre det enklere for deg å bli frisk, bli bedre, bli sterkere. Hva enn du sliter med eller tenker mye på - så husk at det å dele vil hjelpe. Kanskje blir det dødsvanskelig, kanskje gruer du deg i flere uker før det skjer og kanskje renner det over av følelser når du gjør det. Men etterpå. En uke etterpå, 5 måneder etterpå. DA vil du være glad for at du gjorde det. Da vil du kjenne på fremgang, og da vil du takke deg selv for at du ikke tok kampen helt på egen hånd. Det er det ingen som fortjener å gjøre. 

Med det håper jeg dere får en fin torsdag i morgen - ikke glem å ta vare på dere selv, og hverandre :-) Vi blogges. 

 



 

I tillegg til å følge meg her på bloggen, kan du følge meg på Snapchat hvor jeg er aktiv hver eneste dag. 
Der finner du meg under navnet SILJUZZ.

EN KAMP OM Å BLI STERK.

  • 27.06.2017 kl.21:00


Som noen av dere allerede har fått med dere, så har jeg vært gjennom mer enn en reise knyttet til vekt og kropp. 

Fra jeg var liten har jeg vært overvektig, og har i flere år slitt med nettopp dette. Det hele startet med noen medisiner jeg fikk da jeg var barn, hvor bivirkningene blant annet var at jeg kunne legge på meg lettere og bli større. Dette skjedde, og jeg hadde allerede et noe rundt utgangspunkt. Dermed ballet kiloene på seg, og jeg fikk også et slags overspisingsproblem. Vil jeg si selv i alle fall. Mat ble min beste venn og min verste fiende, og jeg tydde til mat i alle slags sinnsstemninger. Det fungerte som feiring av noe bra, det fungerte som trøst når jeg var lei meg eller ensom og det fungerte som kos på både fredag, lørdag, søndag og mandag. Ettersom jeg gikk fra å være lite barn til litt større, så jo også jeg hvilke faktorer som gjorde at jeg skilte meg litt fra de andre barna. Samtidig begynte tankene å vokse, og ettersom man selv blir eldre, finner man også ut hvordan ensomhet og tristhet føles. Man klarer også i større grad å forstå følelser, og kanskje også skrive de ned. Det ble ofte min form for terapi på den tiden, det at jeg kunne skrive ned ting jeg tenkte eller følte. Hele barndommen ble preget av overvekt, helt til jeg en dag bestemte meg for å forsøke og snu. Det var tross alt bare jeg som kunne gjøre noe med det. 

Overvekten og "annerledesheten" ble til slutt ganske uutholdelig, og jeg begynte å gå ned i vekt. Jeg startet sakte, men sikkert, med trening og jeg endret kostholdet mitt litt og litt. Til tross for at jeg visste lite om disse tingene: Hvor mye bør man spise, hvor lite bør man spise, hva slags mat er sunt for kroppen, hva bør man kutte ut dersom man ønsker å gå ned i vekt? På denne måten ble det hele et lite eksperiment. Et eksperiment som funket ganske så bra. Helt til ting kræsjet. Og ikke sånn med et plutselig smell, men over lengre tid, så ramlet en og en ting ned og til slutt ble det en røre av ting som ble vanskelig. Etter en lengre periode med slanking (jeg sultet meg ikke totalt, men spiste sunt og mindre - pluss at jeg trente mer og mer) ble jeg innmari tynn. Jeg gikk fra å ha vært overvektig og misfornøyd til å bli ekstremt slank. Jeg satt nå igjen med en usunn vekt, bare på andre siden av vektstigen. Det tok meg lang tid å se det selv, og da andre forsøkte å gi meg hint eller å uttrykke sin bekymring, tok jeg dette som komplimenter og ble ekstra glad. Det er bare et av mange tegn på at ting ikke er helt som de skal. 
 

 

Etter enda lengre tid, begynte jeg å fatte det selv. Det var med stor sorg at jeg så det, og jeg kjente på en urettferdighet over å aldri skulle bli fornøyd. Jeg var ikke nødvendigvis trist fordi jeg hadde blitt så tynn og tom for energi, men heller for at jeg igjen hadde "mislyktes" på et vis. Jeg hadde klart å gå ned masse i vekt, men jeg hadde klart å ødelegge dette ved å gå ned for mye. Miste for mye av meg selv. Det ble en sår greie å aldri skulle føle seg som "de andre". Aldri oppnå en vekt som var normal, gjennomsnittlig, ok - hva som helst. Hva som helst annet enn 30 kg overvekt og 10-15 kg undervekt. Det føltes som mitt liv og min kropp bare var ment til å være svart/hvitt. Ingen mellomting, ingen vekt midt i mellom. Jeg ble sint på meg selv, jeg ble sint på kroppen min, og jeg ble sint på livet. Lei meg. Frustrert. Og det varte lenge. Alt jeg ville var å forbli tynn, men samtidig var det en stemme inni meg som fortalte meg at jeg er sterk. Silje, du er sterk. Full av fres, full av personlighet, full av energi - de dagene du gir deg selv næring eller input nok. Du har så mye å by på, bare du orker. Du har så mye å stille opp med, bare du reiser deg opp. 







 



 

Å reise seg opp og komme seg ut i livet er ikke enkelt når man er syk. Det tok meg lang tid. Det også. Det er helt utrolig hvor lang tid som har gått siden første dagen jeg tenkte over at jeg slet med noe. I tillegg så har jeg slitt med vekt og utseende lenge før dette, ja, siden jeg merket at jeg så annerledes ut enn de andre på barneskolen, ungdomsskolen og så videre. Det er sånn ting har vært. Man skal ikke bruke for mye tid på å se tilbake, man skal tross alt ikke den veien noen gang igjen, men likevel er jeg opptatt av å forstå hvorfor og hvordan ting ble som de ble. 

Jeg er enda i en prosess hvor jeg forsøker å forstå meg selv og ikke minst sykdommen. Vi er mange i dag med samme type problemer, og mat, trening, kropp og utseende har blitt sensitive områder for utrolig mange mennesker - både jenter og gutter. Heldigvis tilbys man utrolig god hjelp, både i form av psykologer, men også i form av bøker, magasiner og ikke minst Internett. Man kan ringe til hjelpetelefonen om man kjenner på en krise, er lei seg eller ikke vet hva man skal gjøre med egen situasjon. Man kan forsøke å tilegne seg kunnskap rundt sykdommen og generelt psykiske lidelser for å kanskje kunne gjøre seg selv bedre. Samtidig har vi sosial støtte rundt oss, mange av oss, hvor vi kan hente trøst, omsorg og råd. Det er utrolig viktig å kunne kjenne på at noen andre vet. At noen kjenner til dine følelser. Om det så bare er en person. For meg har dette vært viktig - men ikke like viktig som at Silje forstod Silje. At jeg fikk kartlagt egne tanker, egne ønsker og egne behov og hva JEG vil med MITT liv. Det er hva som teller. Det er det viktige. Jeg har enda ikke et klart svar på dette, men først og fremst har jeg lyst til å bli frisk. 

 

 

Innerst inne er jeg en sterk jente. En person full av meninger, omsorg for andre og glede. Jeg bare finner ikke igjen alle sidene akkurat nå. Jeg vet de ligger der et sted, men akkurat nå ligger de i skyggen av noe vanskelig, en utfordring- noe jeg skal overkomme. Det kommer bare til å ta litt tid. Det kommer til å kreve tid, som alle de andre prosessene jeg har vært igjennom. Men dette blir nok den aller viktigste: Jakten på å finne meg og min mening med livet - og ikke minst jakten på det normale, det helt gjennomsnittlige, det sunne. Jeg vil så gjerne FØLE meg normal, FØLE at jeg står i balanse og at jeg ikke skiller meg ut rent kroppslig fra de aller fleste rundt meg. Jeg får høre hver eneste dag hvor fin jeg er, hvor sterk jeg er og hvor godt jeg ser ut nå - likevel skal man tro på det selv for at det skal ha størst mulig verdi. Jeg har en vei å gå enda. Men alle fine ord lagres et sted. Det bare ligger i skyggen av utfordringen. Enn så lenge. Dagene går til å jobbe mentalt, jobbe fysisk og ikke minst forsøke og komme meg ut av det gode grepet som sykdommen har på meg. Grepet som gjør at jeg tviler daglig på egne prestasjoner, eget utseende og kapabilitet til å mestre livets ups and downs. Grepet som holder meg litt vel godt plantet på jorda, og som begrenser de positive tankene. Men jeg er i det minste på vei, jeg har en sunn vekt, og jeg spiser mer - jeg må bare innse det selv, at jeg kan være bra nok. 

Men en dag skal jeg få det til - og en dag skal jeg tenke på meg selv som helt frisk. Frisk og rask. Sterk. Det er dit jeg er på vei! Jeg skal løfte tyngre og tyngre, få mer og mer muskler, spise mer og ikke minst nyte livet mer. Jeg SKAL få til å nyte en dag uten bekymringer over hva jeg ser i speilet, hva jeg ser på vekta eller hva andre måtte tenke om meg. Jeg SKAL kunne klare og nyte en ferie uten å bekymre meg for maten, kaloriene i den eller mangelen på trening. Og jeg SKAL overvinne svakheten jeg har tilegnet meg gjennom mye tvangstrening, lite næring og et forvridd syn på eget utseende. Jeg KOMMER til å klare det. For så sterk er jeg. Bare vent. 

 

 





Denne tatoveringen er til ære for boken Finn Skårderud har skrevet om spiseforstyrrelser, nemlig Sterk Svak. Jeg anbefaler alle å lese den, enten man selv lider av en spiseforstyrrelse, kjenner noen som gjør det eller TROR man kjenner noen som gjør det. Her er det ufattelig mye å lære, som utrolig mange av oss kan ha godt av. Kunnskap om viktige temaer som psykiske lidelser er VIKTIG! Jeg har gjort det før, men gjør det igjen: Jeg sier TUSEN TAKK til deg, Finn, som utarbeidet og utga denne boken. Du har nok fått flere på den rette sti enn meg. 

 

NOEN ENKLE TIPS TIL EN STERKERE RYGG

  • 26.06.2017 kl.17:11

Hei dere!

I dag tenkte jeg å komme med noen tips til hvordan dere kan trene ryggen.


Øvelsene jeg deler idag krever at du har tilgang til et treningssenter. Slik blir det i første omgang, så kan jeg lage et nytt innlegg med øvelser du kan gjøre hjemme. Man får trent alle muskelgrupper uten å være medlem av et senter - det gjelder bare å være kreativ, samt ha noen gode verktøy som feks kettlebell, frivekter eller strikker. Ryggen er noe av det artigste jeg vet å trene! Å se resultater av treningen er innmari gøy, samtidig som at en sterk rygg er noe vi ALLE har godt av. Den skal bære på oss og tåle masse hele livet, så det er best vi tar vare på den også. 

 


Jeg er ikke sertifisert PT eller coach, så øvelser jeg deler her på bloggen er basert på egne erfaringer og tilegnet kunnskap. 
 



 

Noe av det viktigste for meg på trening, er å få kontakt med musklene jeg skal trene.

Det er ofte svært nyttig med en form for oppvarming. Først og fremst bruker jeg 5-10 min på ellipsemaskinen før styrkeøktene mine, men jeg varmer også opp de områdene jeg skal trene. Ved ryggøkter bruker jeg å kjøre lette vekter på en arms sittende roing med mange repetisjoner for å kjenne at jeg får kontakt med sidene av ryggen. Deretter starter økten, som veldig ofte inkluderer disse øvelsene: 

  • Nedtrekk standard med bredt grep 
  • Nedtrekk bredt grep bak hodet
  • Nedtrekk med smalt grep

Nedtrekk er en fantastisk øvelse for ryggen. Her får du også en variasjon og økt kontakt dersom du bytter på grepene. 


Andre øvelser jeg kjører for ryggen: 

  • Stående roing med frivekter fra benk
  • Stående roing med vektstang
  • Chins/pullups med strikk 
  • Rygghev med ekstra vekt 
  • Lat pulldown med stang i kabelapparat 
  • Lat pulldown med tau i kabelapparat (som vist på bilde under)


 



 

Hvor mange forskjellige øvelser man gjør på en og samme økt, varierer veldig. Dette kommer selvfølgelig an på hvor mye tid man har, men også på hva man selv liker. Noen liker å holde seg til noen få øvelser og fokusere på teknikken (passe på at denne er rett hele veien), hvilket kan være lurt. Jo mer sliten du blir i musklene du trener, jo lettere er det for at du utfører øvelsene feil eller med litt gal teknikk. For å unngå dette kan du holde deg til 4-6 øvelser per økt. 

For meg personlig varierer det - men jeg ender som oftest med rundt 6 øvelser. Jeg gir meg også før dersom jeg kjenner jeg bør det, mens andre ganger har jeg masse energi og tar noen ekstra. Jeg bruker også å kjøre såkalte "finishers" for å få ut det lille siste i musklene. På ryggøktene blir dette ofte en arms nedtrekk enten i apparat eller i nedtrekks-stativet, alt ettersom. Her får du brukt en og en side av ryggen, og du kan kjøre deg helt ut om du vil :-) 
 

Håper du fikk noen gode øvelser her, og husk: Ikke gjør det så komplisert! Vi trenger ikke 10-12 fancy øvelser for å bli sterke, bare litt vilje, motivasjon og god innsats! 

 

 

HEI BLOGGEN

  • 25.06.2017 kl.21:25

Lenge siden jeg har blogget nå, og det har flere av dere påpekt.

Jeg er så innmari glad for at dere liker bloggen og det jeg kommer med - det setter jeg stor pris på! Årsakene til at jeg har vært fraværende den siste tiden, er flere. Deriblant litt usikkerheten rundt hvor dere liker best å følge med. Jeg oppdaterer jo ganske hyppig på Snapchat og Instagram, og lurer rett og slett på om det er nok, eller om dere føler bloggen er en plattform for mer.. lesestoff. Jeg er jo veldig glad i å skrive, og det får jeg ikke samme utspill for på andre sosiale medier. 

Det handler jo mye om bilder nå til dags. Vi scroller i en feiende fart og klikker like nesten før vi rekker å se ordentlig på bildene. Har noen tid til å lese innleggene mine? Har man tålmodigheten til å gå gjennom innleggene, eller er det mest bildene som fenger? Og dermed blir også kanskje bildene viktigst på bloggen? Selvfølgelig skal ting være fint å se på, men jeg er rett og slett nysgjerrig på dette med innhold også - hva tenker du som leser av min blogg?


Ønsker du at jeg skal fortsette her på bloggen, og i så fall; Hva ønsker du mer av?

 



 

FINVÆRET KOMMER - HVORDAN TRENE?

  • 24.05.2017 kl.20:28

 

Hei alle!

Nå er sommeren virkelig i anmarsj - i alle fall på store deler av øst- og sørlandet! Uansett blir det varmere i luften og deiligere å oppholde seg ute. Med dette frister det for flere og flere å holde seg ute, og ikke trekke inn på treningssenterne. Men vil du allikevel få bevegd deg litt, og opprettholde de gode vanene? 

Du kan fint gjøre det selv om du tilbringer tiden ute, og samtidig kanskje får deg en fin brunfarge!

Det ville jo ikke vært for gærent? Å trene ute er egentlig ikke noe problem, og du kan skape mye variasjon også her. Du finner ikke apparatene som på gymmen, men du kan bruke strikk, finne en benk, jogge en tur eller gjøre diverse styrkeøvelser. På denne måten får du samme utbytte, samtidig som du ikke bruker like lang tid eller bruker tiden inne. 

 




 

Her kommer et par tips: 

  • Bakkeløp. Finn deg en lengre oppoverbakke hvor du kan løpe/jogge opp og gå rolig ned. Litt avhengig av hvor lang bakken er, så gjenta dette 5-15 ganger. Du skal kjenne på høy puls på veien opp, og få en liten pause ned. Det er fint om det tar deg 1-1.5 minutt en vei. 
     
  • Knebøy og bulgarske utfall: Finn deg en benk eller lignende på joggeturen og bruk 15-20 minutter på å gjøre bulgarske utfall fra benken og noen knebøy - veksle mellom øvelsene og kjør for eksempel 4 sett av hver med 10-12 repetisjoner. Dette kjennes godt! En veldig god bruk av tiden dersom du tar deg et stopp på turen. 
     
  • Intervaller: Enten kan du finne deg en idrettsbane og løpe intervaller der, eller du kan gjøre det i en bakke, eller på en slak slette et sted i nærheten. Fantasien setter egentlig bare grenser her, og du kan til en stor grad sette reglene selv. For eksempel: Løp 200 m, ta 1 min pause. Løp 200 m, 1 min pause. En annen måte å gjøre det på: Løp 45 sekunder med 15 sekunder pause x 10-20 ganger, som du ville gjort på tredemøllen. Det meste kan overføres.

 



 

  • Tren med strikk: Dette kan du gjøre i din egen hage, i stua, på "pausen" på joggeturen eller på sydenferie. Små strikker er geniale, og gjør at du "får ut" det lille ekstra fra musklene. Sett sammen et lite program med for eksempel: Knebøy, sidekick, kickbacks, markløft og lignende. Bruk strikken for å skape litt ekstra motstand. 
     
  • Sykle: En helt ypperlig aktivitet å drive med nå som det er varmt og godt - og så er det jo så gøy! Du kommer langt på kort tid, og dersom du bruker girene godt, får du deg en skikkelig økt. Ikke minst er det supert med en løype hvor du får noen saftige oppoverbakker. Ikke gi deg i bakkene, men stå og tråkk så lenge du klarer! Kanskje kan du ta en hyggelig liten rast på veien også :-) 
     
  • Gå en topptur: Du har sikkert noen små topper i nærheten du kan gå, og som du kanskje ofte har tenkt du har lyst til å nå! Her i området har vi opptil flere, og det har tatt meg pinlig lang tid før jeg har gjort det. Det gir en enorm mestringsfølelse, og ikke minst er det veldig god trening å gå i bratt og kupert terreng. Kos deg med god samvittighet med toppen, og ikke glem mat og drikke i sekken!

 

GOD TUR, OG NYT SOLA! 
 


 


 

 

STYRKETRENING: FORDELER OG TIPS

  • 20.05.2017 kl.16:52


Veldig ofte får jeg spørsmål fra følgere om hvorfor styrketrening er bra, og hvordan man setter i gang. 

Det finnes flere svar på dette, og ikke vet jeg om det er noen fasit - men jeg tenkte å skrive litt om hva jeg tenker om det. Jeg er opptatt av å trene styrke, og får det til 5-6 ganger i uken, sammen med utholdenhetstrening. Styrketrening har for meg blitt både terapi, en lidenskap og en hobby. På denne måten koser jeg meg innmari når jeg trener, og stort bedre blir det jo egentlig ikke. Jeg er opptatt av at trening BØR og SKAL være gøy, og ikke minst gi motivasjon, glede og mestringsfølelse. Jeg pleier å råde folk til å finne den treningsformen man liker, noe som gjør at man får lyst til å gjøre det igjen. Bruk heller litt tid på dette, så får du igjen for det senere!

 


 

 

Hvorfor bør vi trene styrke? Her har du noen gode argumenter:

  • Styrke skjelettet vårt og forebygge benskjørhet 
  • Du får økt overskudd til alle hverdagslige arbeidsoppgaver
  • Du får bedre koordinasjon 
  • Du forebygger overvekt - styrketrening øker forbrenningen din
  • Minsker risiko for hjerte- og karsykdommer
  • Har en positiv effekt på angst og depresjoner
  • Gir mestringsfølelse og skaper en konkurranse med deg selv 

 

Videre har jeg noen råd til hvordan du kan sette i gang, dersom du ikke har trent mye styrke før: 

  • Rådfør deg med noen som kan det, helst en PT - som kan vise deg hvordan du utfører øvelsene
    • Her får du også tips til hvilke øvelser som er lure å gjøre, samt prepping av teknikk. Teknikk er VIKTIG!
  • Prøv deg frem med lette vekter. Øvelse gjør mester også her, og det tar litt tid før man kommer inn i det
  • Enten du har PT, coach, eller skal gjøre det alene - sett opp et lite treningsprogram som for eksempel tar 45-60 minutter
    • Følg programmet du har satt opp og se etter fremgang, før du øker i vekter og kanskje også i varighet på øktene
  • Finn gleden og motivasjonen i det, og fjern alle tanker om å sammenligne deg med andre eller om hvor tungt du bør eller vil løfte 
  • Dropp å tenke på alle mulige fancy øvelser - start med baseøvelser, de enkleste og de mest grunnleggende, så kan du endre på dette etterhvert

 

 


Styrketrening har gjort underverker for meg - både psykisk og fysisk. Alt til det bedre!

 

Et siste, viktige punkt, i følge meg: TØR å sette i gang. Tør å gå inn i vektrommet og prøve deg litt frem, tør å gå ut av komfortsonen - for det er nettopp dette det er for mange. Jeg får stadig meldinger om at folk syns det er skummelt å gjøre noe annet enn å trå på mølla på gymmen, fordi de ikke føler de passer inn. TULL! Alle passer inn. Gymmen ER for alle. Alle skal dele på plassen, på vektene og på apparatene. 

En av de tingene som oftest går igjen er at man tror andre tenker over hva en gjør. Det er veldig sjeldent at andre har tid til å sjekke ut hva du gjør. Ikke er man spesielt opptatt av det heller, da man ofte blir svært konsentrert i jobben man gjør på trening. Videre er de aller fleste klare over hvordan det er å komme i gang, vi har jo alle hatt dag 1. Det er bare lenger eller kortere siden noen andre hadde det, sett i forhold til deg selv. Og samme kan det jo være - hvis i morgen er din dag 1, forbered deg på at du må prøve deg frem, feile, lykkes og hente litt tips fra andre. Se deg rundt, spør gjerne noen du møter, eller prøv for deg selv. Men viktigst av alt er det å komme i gang, trå selvsikkert inn i vektrommet og begynne. Du lar vel ikke en nysgjerrighet eller en drøm gå til spille, fordi du bekymrer deg for hva andre tenker? :-) Gå nærmere og nærmere, løft litt og litt, prøv mer og mer. Dette får du til, og det er SÅ gøy når man gjør det. Lykke til!

 


 

TANKER ETTER FERIEN

  • 19.05.2017 kl.13:25

Hei!

Da har det gått litt for mange dager siden siste innlegg, men nå er jeg tilbake! Som dere vet, har jeg vært på ferie og kost meg. Jeg la ut noen tips for ferier før jeg dro, og de har jeg selv fulgt. Jeg har kost meg med god mat og drikke, spist når jeg er sulten og trent når jeg har fått tid. Det ble to gode økter i løpet av de tre dagene vi var i Barcelona, samtidig som at vi gikk rundt 10-15000 skritt hver dag. Det monner med sightseeing, ja! 

 


Hotellet ba på et fint gym, hvor jeg fikk utnyttet tid på mølla og gjort noen grunnleggende styrkeøvelser.
 

Så - hva gjør man når man kommer hjem? 

Løper på vekta for å se hvordan det har gått? Kaster ut alt som inneholder litt for mye kalorier og setter seg på streng diett? NEI! Ikke tenk tanken og ikke bekymre deg. Nummer 1: Ferie er ferie - du har kost deg, og helt sikkert med måte. Hvis ikke - gjort er gjort, og spist er spist. Nå kan du bare se fremover mot hva du skal gjøre bedre og hvordan du skal spise sunnere fremover - det er en stor forskjell på dette og det å straffe seg for kalorier spist. De er allerede tatt opp i kroppen, og du koste deg sikkert med den middagen eller det kakestykket. No worries!

Nummer 2: Dersom du veier deg og ser litt ekstra oppå tallet du er vant med, så kan du berolige deg med at dette er vanlig. Etter noen dager/en uke, er mesteparten av dette forsvunnet - rett og slett i gode og vante rutiner. Kroppen din samler på vann på lange turer, samme gjør den når du går mye i varmen, og du kan også legge til de ekstra kaloriene du kanskje har fått i deg. Det er ikke bare enkelt å holde kontrollen på ferie. Og sånn bør det vel være, eller hva syns du? Du kan velge sunn, fargerik og næringsrik mat, men når man ikke lager den selv, vet man heller ikke nøyaktig hva den inneholder. Slikt kan og bør man legge til side når man er en tur utenlands og skal oppleve ny matkultur. Dette er noe jeg prøver å fortelle meg selv, i alle fall :-) 

 


Det var ikke aktuelt for meg å reise første gang til Spania uten å smake sangria, tapas og andre gode ting - dette er litt hva ferie står for!


Et glass hvitvin slo ikke feil ved bassengkanten!
 

Min ferie stod i alle fall til forventningene. 

Jeg har levd tilnærmet hjemme med tanke på trening og hverdagsaktivitet (det har blitt enda flere skritt!), og jeg har kost meg. Dette er noen av erfaringene jeg har gjort meg på ferie, hvilket også skal holdes friskt i minnet til neste tur: 
 

  • Nye opplevelser - her også mat og vin - jeg elsker mat, og syns lite er mer spennende enn å prøve ut nye ting!
  • Trening fungerer helt utmerket også på ferie - du må bare legge inn tid til det dersom det er hva du ønsker
  • Å gå langt over 10 000 skritt om dagen er mer enn hva som er anbefalt, og er med andre ord med på å øke forbrenningen din
  • Det ble enklere å få i seg en god mengde vann om dagen - varmen og aktiviteten gjør deg tørst og vann bør tas med overalt
  • Sist, men ikke minst: Etter endt ferie setter jeg pris på rutinene jeg har hjemme, og er glad jeg kommer meg lett inn i dem når jeg lander i Norge igjen - dette gjør det enklere for meg å forbrenne raskt av hva jeg eventuelt har lagt på meg - for la oss innse det: Det kan være vanskelig å falle tilbake!

 

Kort sammenfattet, så bør ferie stå for kos, avslapping og minst mulig stress. Vi har nok av sistnevnte hjemme, og bør generelt bekymre oss litt mindre for hva mat, drikke og mangel på trening kan gjøre med oss. Vi vet at vi kan være flinke, bare vi vil. Vi vet vi kan spise litt mindre godteri, hvis vi vil. Vi vet også at det går an å kose seg med rødvin på lørdag, uten at du går opp en kilo eller to. Det skal mer til enn det. Senk skuldrene, se frem mot helgen og lag deg din egne lille ferie, da vel? Koble litt fra bekymringene, planlegg heller på hvilken måte du skal feire noen dager "av". Du kan til og med kombinere det med trening - er ikke det flott? ALT med måte - inkludert fysisk aktivitet. Kjenn etter balansen som fungerer for deg. KOS DEG!

 



 

TID FOR AVREISE: TIPS

  • 11.05.2017 kl.10:11


Da var det plutselig torsdag, snart helg! 

For min del betyr torsdag at jeg reiser i natt - jeg skal nemlig en tur til Barcelona over helgen, og gleder meg masse!

Som mange av dere allerede vet, er jeg opptatt av å videreføre en sunn livsstil, også på ferie. Samtidig vet dere at jeg er opptatt av å kunne kose seg, så det stopper jeg ikke meg selv fra å gjøre. Likevel synes jeg det er ålreit å gjøre noen forberedelser mens jeg er enda er hjemme, både fordi det blir enklere å holde seg sunn, men OGSÅ med tanke på at jeg må spise glutenfritt. Det er ikke alltid like enkelt på flyplassene.... Heldigvis har jeg funnet ut at Barcelona har kommet langt her, og at det skal være enkelt å finne glutenfri mat - det gledes!

 

 

Det viktigste for meg på ferie, og også ellers, er at jeg selv legger opp til en god balanse. Dette er viktig for meg hjemme, og har blitt en del av hvordan jeg holder en sunn livsstil. Gidder jeg ikke forberede eller tenke det gjennom på forhånd, gjør jeg det også enklere for meg selv å skeie ut, og det ønsker jeg i all hovedsak ikke. Det skjer også sjeldent at jeg ikke gidder å planlegge litt på forhånd. De gangene jeg har opplevd det, har ting blitt mer komplisert enn de hadde behøvd å være. Jeg planlegger heller at ferien kan by på utskeielser, og at det skal skje i moderate former. Dette bestemmer man helt selv, hvor mye man unner seg når man er på tur. Jeg er helt for at det skal være lov, det er jo faktisk ikke hver helg man flyr avgårde til et annet land. Man skal kunne nyte det!

 De tingene jeg tenker på på forhånd med tanke på mat, er i hovedsak: 

  • Pakke med meg mat jeg tåler og som holder seg godt i bagen: Proteinbarer, nøtter, bær, riskaker og lignende 
  • Tenke på hva jeg får kjøpt på veien og ikke, og sørge for at jeg har nok mat
  • Ta med meg mat også til hjemreisen, her blir det også i hovedsak proteinbarer og nøtter 


Når det kommer til rutiner og livsstil, tenker jeg på denne måten: 

  • Pakker med meg og planlegger treningsøkter
    • Planlegger ikke øktene i detalj når jeg er på ferie, men planlegger at de skal finne sted og når det kan passe inn å gjøre det
  • Pakker med treningsklær, joggesko, pulsklokke og headset, slik at jeg har de samme tingene på trening som hjemme
  • Holder også i mente at selve sightseeing-biten gir meg mange skritt, vi skal tross alt gå store deler av dagen
  • Tar med meg treningsdagboken min som jeg bruker hver dag når jeg er hjemme

 

SAMSUNG CSC

 

Det er altså ikke komplisert eller noe spesielt jeg gjør i forkant - men de små grepene gjør mye. Planlegg realistisk sett at du skal trene, dersom du ønsker det. Det er ingen fare å ta en treningspause, det har vi alle godt av. ØNSKER man derimot å fortsette treningen og det sunne kostholdet, så gjør man det. Sånn er det også med meg - jeg VIL trene. Jeg liker å trene, og jeg er motivert for å trene. Jeg får mer ut av å gjøre det, enn å droppe det - så da velger jeg det også på ferie. Litt planlegging og litt smart pakking, gjør alt veldig mye enklere. 

Det aller viktigste blir å sette deg mål og ønsker på forhånd etter hvordan du vil det skal være. Ser du på det som en fin mulighet for pause, så legger du igjen joggeskoene hjemme. Dersom du tror dette vil gjøre det vanskeligere for deg å komme i gang igjen hjemme, så kanskje du skal pakke de med og se om det kan passe med en økt eller to. Alt handler om det store bildet, hva vi gjør mest av, hvordan vi spiser overall. Om du koser deg tre dager på ferie, vil ingen skade skje. Ting går seg til igjen når du kommer hjem. Ferie skal jo høre til unntakene, så ikke si nei til den gode middagen - forsøk å kose deg, og bland ferielivet med hverdagslivet for å ha en større mulighet til å beholde de gode vanene hjemme :-)

 




 

MIN VISJON FOR BLOGGEN

  • 09.05.2017 kl.19:14


Det er flere av dere lesere som har fulgt meg på denne bloggen i lengre tid. Samtidig har det kommet en del nye den siste tiden.

På bakgrunn av dette, tenkte jeg det kunne være på sin plass å "introdusere meg" litt igjen, det vil si: Snakke litt om hva jeg forsøker å formidle med bloggen, hva jeg ønsker å formidle som person i sosiale medier og ikke minst hva jeg håper at dere lesere sitter igjen med etter å ha lest et innlegg eller fulgt meg på for eksempel Snapchat eller Instagram. Jeg deler både kosthold, en god del trening og andre tanker flere steder. Noen ganger skjer det spontant, andre ganger skjer det planlagt, da visse budskap fortjener å være bedre gjennomtenkt på forhånd.

 



 

Uansett, så har jeg satt opp noen punkter, som jeg ønsker at bloggen skal representere: 

  • En sunn, aktiv livsstil med mye glede knyttet til fysisk aktivitet og mat 
  • Ærlighet rundt oppturer og nedturer knyttet til både trening og kosthold 
  • Lite filter - mer fokus på at hverdagen byr på både ups and downs, sammen med hverdagslige temaer 
  • Fokus på viktigheten av psykisk helse både alene og i samspill med fysisk helse 
  • En reise gjennom overvekt, undervekt og sykdom knyttet til det - ærlighet, meninger, tips og kommentarer
     

Videre har jeg noen punkter for hva jeg ønsker å sende ut til dere lesere: 

  • Tips til hvordan å leve en sunn livsstil 
  • Tips til å finne treningsglede og motivasjon 
  • Å representere en sunn livsstil, men også understreke at det ikke fins noen fasit
  • Oppskrifter til sunn og god mat - både hverdagsmat og helgekos 
  • Tips til treningsformer, øvelser og programmer
  • Innlegg som går på mine tanker og meninger rundt kroppspress, treningspress og følgene av det 

 



 

Det vil være viktig for meg å trå pent når jeg kommer påstander og råd. 

Det jeg snakker om på bloggen kommer av egne erfaringer, men også fra kunnskap jeg har gjennom utdanningen min. Med en mastergrad innenfor helse- og sosialpsykologi, brenner jeg for psykisk helse og for større åpenhet om dette. Samtidig kjenner nok flere til min historie, med både overvekt og undervekt, og dermed veien min mot normalvekt og det å bli en sterkere versjon av meg selv. Styrketrening har blitt en lidenskap og stor hobby for meg det siste året, så dette skinner godt igjennom både på blogg og andre sosiale medier. Dette preges da også av at trening bør gjøres for å ha det gøy og for å skaffe seg en sunnere og friskere kropp - det er nok treningspress der ute som vi må møte på daglig. 
 

Jeg vet at det er mange i dag som sliter med kroppsbilde og selvtillit, både gutter og jenter. 

Jeg vil være et friskt pust på den måten at jeg ikke skal bidra til hverken presset eller forventningene til hvordan man bør se ut eller hva man bør spise. Jeg brenner først og fremst for å få frem at sunnhet er så mangt, og vi har alle våre måter å gjøre det på, og våre måter å leve livet på. Det jeg ønsker å komme med er mangfoldige oppskrifter og tips, samt råd basert på hva jeg har opplevd og funnet ut at fungerer for meg. Dette betyr ikke at det er noen fasit, men heller at jeg vil inspirere og motivere så godt jeg kan! Trening og kosthold er mine lidenskaper, og jeg kommer til å fokusere på å spre dette så godt jeg kan!
 

 

Til slutt vil jeg minne på at tilbakemeldinger bare er med på å gjøre meg bedre - både positive og negative. Send meg en melding på Facebook, Snapchat eller legg ved en kommentar på bloggen - det være seg om hva som helst. Det setter jeg stor pris på! 

Håper det virker spennende for dere, og at dere blir å følge med videre - vi blogges :-) 

EN GOD TRENINGSØKT I TRAPPER

  • 07.05.2017 kl.18:50

Søndagen min startet sprekt og morsomt i dag, da jeg og broren min dro avgårde til Holmenkollen!

Slik som man tenker hver eneste gang omtrent, så tenkte jeg også nå at dette er noe jeg må gjøre oftere. Komme meg ut og få til intervaller i trapper eller motbakker. Det er en helt annen type trening enn å jogge, enten det er ute eller på mølle. En kan nesten forklare det som at man tar utrolig mange knebøy eller lunges over lengre tid, og du får samtidig kjent på blodsmaken i munnen. Med andre ord er det veldig god trening, og du kan forvente en skikkelig syrefest! Å gjenta det med jevnlige mellomrom, kan være lurt for fremgang og for å ikke bli så innmari støl og sliten etter at man har gjort det. 

Fordelene med trappetrening er at det er kostnadsfritt, passer for alle og finnes ofte svært nærme der man bor. Det er ikke så nøye om du finner en lang trapp eller kort trapp, så lenge du tilpasser treningen deretter. Du utfordrer både spenst, styrke og utholdenhet, og dermed forbrenner du også en god slump med kalorier når du jobber på denne måten. Jo flere kroppsdeler og muskelgrupper vi har i arbeid, jo mer forbrenner vi. Det er harde økter med høy puls, sammen med andre og mer rolige økter, som bidrar til både fettforbrenning og forbedring av kondisjon. Ikke dumt, eller hva? 

 


 

I trappeløk kan du også gjøre litt som du vil, så lenge du legger en plan på forhånd. 
 

Det er nemlig utrolig lett å gi seg for tidlig, fordi bena gir beskjed i løpet av svært kort tid. En må ikke la seg lure av litt syre, men da heller telle rundene man holder på. Samtidig kan det være fint å ha en måte å telle på, for når man blir så sliten, er det lett å komme ut av hvor man er og hvor mange ganger man har igjen. Det høres kanskje banalt ut, men snakker av erfaring! Hehe. Dette er et forslag til hvordan du kan gjøre det:
 

  • Rolig jogg i 5-10 minutter for å varme opp bena
  • Fant en lang trapp med korte trinn. Jogget ned, løp opp og holdt 30 sek pause på toppen. Gjentok dette 10-15 ganger
  • Ny jogge"tur" i 5 minutter - ta deg en liten runde for å kjenne at bena "løsner" litt i muskulaturen
  • Gå tilbake til trappen og gjenta rundene 10 ganger
    • EVENTUELT: Finn en ny trapp, slik vi gjorde, som er kortere, men med høye trinn
    • Løp/gå opp 5-10 ganger med lignende pauser som ved 1 runde intervaller
  • Avslutt med 5-10 min lett jogg eller gange og ikke glem å tøye godt ut etter en slik økt 

 

 



 

Fallgruvene er at man gir seg for raskt, eller at man ikke gir jernet. 

Pulsen skal opp, og du må kjenne etter på hvilket nivå du kan jobbe for at du skal holde ut x antall runder, men likevel kjenne at pusten blir tung. Dette er ingen type trening hvor man skal orke å holde en samtale ved siden av, eller ta pauser på flere minutter. Som med andre intervaller handler det om eksplosiv trening, og kroppen skal hente seg litt inn de sekundene du har pause. Det viktigste er å holde en jevn og rask takt, samtidig som du tenker over at du bruker armene for å komme deg frem. En annen fallgruve kan være det at man ikke gjentar denne type trening. Det er tungt, og gjør deg kanskje støl og seig noen dager etterpå: Men jo mer du gjør det, jo bedre blir det. Øvelse gjør mester, også her. Dersom du ikke løper på mølla mer enn en gang i uken, vil du heller ikke merke spesielt stor fremgang, i alle fall ikke på en lang stund. Jeg råder deg til å introdusere trappeløp inn i treningen, og gjerne kombinere det med langdistanseløping og vanlige intervaller. Videre kan du styrke spensten din ved å gjøre spensthopp, knebøy og utfall på trening også. Styrketreningen din bidrar til fremgang også på løping - det er det mange som glemmer.

Prøv deg frem, se hva du orker og sett deg gjerne mål for hvor du vil hen - orker du ikke løpe opp trappen enda, så kommer du til å orke det! Har du ikke motivasjon til å dra deg selv ut, spør noen om hjelp. Løp sammen med noen og hei på hverandre. Ja, det er kjempeslitsomt, og en skikkelig prøve, men det er SÅ gøy og SÅ godt når man er ferdig. Virkelig! 


Fordelene er altså mange, og du vinner på å bli sterkere, få bedre utholdenhet og stor mestringsfølelse!

 




 

Les mer i arkivet » Februar 2018 » November 2017 » Oktober 2017