hits

BR PSYKISK SYKE F MINDRE STTTE ENN ANDRE?

  • 12.05.2018 kl.19:30


Etter NAV- innlegget mitt har jeg ftt enorm respons, og veldig mange kommentarer.

Noen negative, men de fleste positive, undrende og behjelpelige. Tusen tusen takk, alle dere som har tatt dere tid til komme med rd og stttende meldinger, og tusen takk til alle som har delt innlegget. 
 

Etter nettopp ha ftt en del kommentarer, tenkte jeg svare p et par av de for oppklare et par ting dere har lurt p:
 

1. "En annen ting jeg lurer p er hvorfor du ikke nevner det faktum at du per i dag har hatt det samme i sykepenger som du hadde i inntekt, da du var frisk. Du har nemlig krav p det samme i sykepenger forutsatt at vilkr for opptjeningstid etc er ok. Du skriver at du ble brtt syk "over natten", hvilket m innebre at du selv valgte tjene 1500 ? 4000 kr per mned da du var helt frisk og hadde en mastergrad. Velferdsstaten vr er ikke s aller verst, men man har i utgangspunktet ikke krav p mer som syk enn som frisk". 

 

Fr jeg ble psykisk syk og sykemeldt arbeidet jeg deltid, samtidig som jeg studerte til en mastergrad. Dette resulterte i en ok mnedslnn, da jeg fikk inntekt via nettopp jobben og av studielnet ved siden av. Nr man studerer master, har man i bunn og grunn utrolig mye gjre til enhver tid og egentlig ikke tid til noen form for jobb. Likevel blir man ndt til det for at ting skal g rundt, og det gjorde jeg ogs gjennom de to rene dette gjaldt (og de tre rene fr, da jeg tok bachelor). Jeg valgte tjene alt fra 4000 kroner og oppover gjennom deltidsjobben min, og jeg valgte f meg en utdannelse hvor jeg heldigvis ogs fikk sttte fra Lnekassen. Dermed gikk ting rundt i denne perioden, og dermed faller jeg mellom to stoler n nr jeg trenger stnad fra NAV - dette fordi jeg ikke har hatt en 100% stilling. Fr jeg godkjent AAP i denne runden, fr jeg 66% av inntekten jeg hadde ved en deltidsstilling, hvilket danner grunnlag for en potensielt ganske vanskelig situasjon fremover. 

Jeg er ikke av den oppfatning at man skal ha krav p mer som syk enn frisk (eller psykisk syk foran fysisk for den saks skyld), men av den oppfatning at en br ha krav p bli stttet av NAV til livets opphold dersom en blir forhindret i jobbe en kortere eller lengre periode.

 

 

 

2.   

 

Et spennende sprsml som jeg har reflektert litt over de siste dagene. 
Jeg skal ikke gjre svaret mitt altfor langt - da man kunne gtt inn i selve psykologien her, sett p forskning og lignende.
Likevel vil jeg ppeke hva jeg personlig sett mener. 

Fra mitt ststed (hvor jeg ogs forsker vre s objektiv jeg kan), s br en f like mye stnad uansett hva slags syk man er. Har du blitt syk og utenfor mulighet til jobbe (eller at du m jobbe mindre), mener jeg at reglene for stnad fra NAV br vre likestilt. Slik det er i dag, har jeg ftt beskjed om at det ville vrt "enklere" om jeg var fysisk syk - noe jeg ikke finner meg i. Dette er ingen pstand med godt grunnlag, uansett hvem det kommer fra. 

Videre mener jeg at man som syk (punktum) br ha/f en klar diagnose fra fagpersoner/sykehus eller lignende. Denne diagnosen fr NAV oppgitt, sammen med opplysninger rundt om du er i behandling for bli bedre eller ikke. Dette er ogs et krav for AAP for eksempel, at jeg er i jevnlig behandling for min psykiske sykdom- at jeg er villig til bli frisk og gjre hva jeg kan for f det til. Her vil mye ansvar ligge p helsepersonell, som skal rapportere tilbake til NAV og definere mye av min situasjon, sett sammen med hva jeg selv mener og fler. Dette sttter oppunder at man ikke kan "trikse" seg til mer penger fra NAV eller trikse seg til noen form for sttte. En kan ikke trikse seg til en psykisk lidelse. Det skal i alle fall ekstremt mye til.
Det er, og br, konkrete rammer satt for sykdom nr du skal ske om konomisk stnad, hvilket jeg ser p som uproblematisk - ja, det er hva som gjr at vi kan kvalitetssikre og ikke finne oss i at noen lurer NAV for penger. 

Det blir utrolig viktig understreke ansvaret til helsepersonell her. Lege, psykolog eller psykiater tar vurderinger, str for behandling og setter diagnoser basert p erfaring, kunnskap og ekspertise. I denne forbindelse vil det ogs bli "umulig" skulle bli diagnostisert som psykisk syk dersom du egentlig ikke er det. Det er s mye mer enn skal gjre enn g til legen og erklre seg som deprimert. Heldigvis. Og dersom det er situasjonen, s er det ogs heldigvis utallige tjenester, behandlinger og institusjoner en kan f god hjelp hos. 

Om du er psykisk syk med angst og depresjon, eller du har pdratt deg en skade i ryggen - s mener jeg IKKE at NAV br skille p stnad og i hvilken form den kommer i. Blir du syk og faller utenfor arbeidslivet, s trenger du penger og hjelp uansett hva som gjorde at du havnet der. Gr du i tillegg i behandling, viser tegn til bedring eller et nske om det - og kan vise til dokumenter knyttet til skade/sykdom, br stnaden plyde det samme hos alle. Her mener jeg selvflgelig ikke at summen skal vre lik hos alle som fr sttte, men at det beregnes p samme grunnlag og at det IKKE skilles mellom fysisk eller psykisk sykdom.

gi normal stnad til psykisk syke er en menneskerett - helt selvsagt spr du meg. Dersom en normal stnad kan "motivere" en til forbli syk (satt p spissen), vil jeg ogs anta at det i like stor grad kan skje ved fysisk sykdom. Det er mye en kan si og gjre for lure til seg mer, om man virkelig vil... Heldigvis har NAV krav til dokumentasjon og lignende, hvilket skal gjre det mer rettferdig for de som faktisk er rlige og oppriktige.   skulle gi en annen type stnad ved psykisk sykdom, ville vrt et stort skritt tilbake for samfunnet og et stort skritt fremover mot noe usunt. Psykisk sykdom kan gjre like vondt, delegge like mange liv og sette en stopper for ellers s mange muligheter. 

Det strste problemet i dag er at NAV mangler fokus p psykisk syke - kanskje spesielt de unge. 
Jeg kan bare tale for meg selv, men jeg mangler sttte til komme meg raskere, til leve normalt mens jeg gjennomgr jevnlig behandling.
Jeg stiller med en lang og god utdanning, men blir som syk straffet for at jeg ikke har arbeidet 100%, da dette er eneste beregningsgrunnlag for stnad. Dette gjelder uansett om lnnen ved siden av fulltidsstudiet var 4- eller 20 000. En smule p jordet, spr du meg, nr et av mlene for landet Norge er f flest mulig unge ut i jobb. Min utdannelse er mye verdt, viktig og ikke minst gjeldende i all tid fremover. For meg personlig blir det ekstremt viktig f jobbet med helse- og sosialpsykologi, og det skulle en ogs tro at NAV/Norge ogs mente. Skal jeg f til det, og samtidig unng havne p gata (husk: en klype salt), s m en alts se og komme seg p bena og f orden p psyken raskere enn det strengt tatt er rom for i min situasjon.


PSYK ELLER SYK  - DU ER LIKE FULLT MENNESKE 

Og like fullt berettiget stnad ved vanskelige livssituasjoner hvor helsen er prioritet nr. 1.

Konklusjonen min blir enkelt og greit - sttt alle syke og unng sende folk i gjeldshelv.... eller andre situasjoner igjen som kan forverre en psykisk tilstand betraktelig fordi stnaden skal regnes p bakgrunn av lnn under feks studietid. Det br finnes et safety net for alle. 

HVA SYNS DU?

 

SAMSUNG CSC

 

 

 

 

 

 

KJRE NAV - HVA N?

  • 07.05.2018 kl.19:44

 

Hei. 

Mitt navn er Silje.

Jeg er 26 r gammel og for tiden psykisk syk. 


Lite visste jeg at jeg er innbygger av et land hvor man i bunn og grunn ikke br bli syk - spesielt ikke om du nsker kunne ha nok penger til livets helt grunnleggende ting som mat, klr, strm og lignende.

Jeg har gjennomfrt hyere utdanning, og har en bachelor innenfor kommunikasjon og samfunn, og en master innenfor helse- og sosialpsykologi. Rett fr jeg ble syk, drmte jeg om en jobb innenfor helsevesenet for kunne hjelpe andre som sliter psykisk. Jeg drmmer stort enda, men det er store og vanskelige ting som har gjort at jeg m sette det litt p vent.

Noe som fltes som over natten, ble jeg pasient selv.
Psykisk syk med spiseforstyrrelse og med noe jeg ikke forstod at var angst, fr lenge etterp. 

Psykisk syk har jeg vrt en stund - ja, faktisk har jeg vrt sykemeldt og nesten helt utenfor jobb i snart ett og et halvt r. Jeg utviklet en spiseforstyrrelse for et par r siden som ogs bragte med seg to onder kalt angst og depresjon.

 

SAMSUNG CSC

 

Angst.

En konstant frykt, nervsitet og uro over utallige ting - helt hverdagslige ting som for eksempel dra i butikken, mte en venninne eller mte opp p jobb. Selvsagte ting, ogs for meg. Selvsagte ting som til slutt stoppet opp.

Det ble plutselig en utfordring mte noen p cafe, mte til avtaler (les: jobb) og fungere i det daglige livet slik jeg kjente til det. P drlige dager er det vanskelig mte min egen familie. Det er utfordrende "holde ut" i sosiale tilstelninger og jeg strever med holde avtaler med venninner. Helt essensielle og - jeg vil si - livsviktige ting for meg For snn kan en psykisk sykdom opptre - det rekker pvirke hele ditt liv, hele ditt nettverk og hele ditt tankemnster fr du faktisk innser det selv. 

Mitt strste nske her i livet er nettopp jobbe fullt.Jeg vil dele min opparbeidede kunnskap med andre, og jeg vil hjelpe andre. Vise omsorg. Gi rd. Motivere. Men frst og fremst m jeg jobbe for et enda viktigere nske og ml: bli friskere. 

Akkurat n klarer jeg ikke jobbe fullt. Tro meg, jeg har prvd. Man hrer ofte om at psykisk sykdom kan bli verre av at man sykemeldes, eller at angsten kan forsterkes ved bli sittende for mye inne. En fast regel gjelder ikke for alle - spesielt ikke nr det kommer til psykisk sykdom. Jeg har selv mtt mange med angst som meg, men som reagerer fullstendig forskjellig p s mange ting enn hva jeg gjr. Det beste for meg har vrt, og er enda, en pause. En pause slik at jeg kan fokusere p behandling, p selvutvikling og p et mindre press. Jeg nler ikke et sekund med innrmme det, selv om det gjr vondt. Sykdommen bremser meg fra jobbe. Den stopper meg fra mte til faste tidspunkt, til gjre en innsats verdig for en arbeidsplass. Og det har jeg akseptert. Men det aksepterer ikke NAV. 

 

 

Ting gikk fra vre selvsagte til vre tilsynelatende umulig p et daglig og jevnlig basis. Likevel betyr det ikke at fordi jeg er sykemeldt og finner dette vanskelig, s slutter jeg gjre det. Jeg vet at eksponering og velse m til - og jeg prver mitt aller beste. Men for f det til, m jeg ogs kunne ha en eller annen form for ro, en trygghet og sikkerhet i ryggen. De siste 5 mnedene har jeg hatt det helt motsatt.
 

Fr jeg ble sykemeldt, stod jeg i en deltidsstilling jeg trivdes godt i.

Lite visste jeg om at denne deltidsstillingen skulle gjre fremtiden min uhyre vanskelig.

P grunnlag av nettopp dette, mottar jeg hva som kan betegnes som under fattigdomsgrensen i Norge, fra NAV.

I gjennomsnitt har jeg ftt utbetalt alt mellom 1500 og 4000 kroner i mneden - en sum NAV tilsynelatende mener skal dekke min husleie, mat, strm, internett, transport - you name it.

Etter endt sykemeldingsperiode str jeg i fullstendig panikk.

Fra NAV fr jeg beskjed om ske arbeidsavklaringspenger, men fra frste mte ber de meg forberede meg p at dette vil utgjre 60% av sykepengene. En trenger ikke vre rakettforsker for regne ut den summen jeg n skal f. 

Forrige uke dro jeg til fastlegen min for rd. Jeg ber om ufretrygd, en tjeneste som sitter s langt inne at jeg kan begynne og grte bare av tanken. Jeg mtte manne meg opp flere dager i strekk, og det fles p et sett svakt, men samtidig utrolig modig skulle sprre. Svaret er enkelt og greit at ufretrygd er noe jeg i min situasjon ikke vil f innvilget. Samme svar fr jeg av NAV, som blant annet har prestert svare meg "kan du ikke lne penger s lenge?". Bare lne? S lenge? Frem til jeg blir frisk nok til jobbe 50% eller mer?  De har ogs ved en anledning sagt at "det er best for alle parter involvert at du begynner og jobbe".

Jo takk, som forholdsvis oppegende, hyt utdannet og generelt over gjennomsnittet ambisis (jeg tillater meg si det, for det er sant), s forstr (og nsker) ogs jeg at en jobb skal prege store deler av min hverdag. Jeg vet nyaktig hva jeg vil jobbe med, jeg vet nyaktig hvilken type mennesker jeg vil hjelpe og jeg vet at en fremtidig jobb kommer til gi livet mitt en helt ny mening. Selvflgelig vil jeg jobbe! Hadde det vrt psykisk og fysisk mulig for meg hadde jeg heller aldri blitt sykemeldt. Det var i grunn starten p en vanskelig reise som skapte enda mer angst og frykt. Frykten for ikke klare seg her i livet.

Uansett hvor lite hensiktsmessig det er for partene som er involvert, s er jeg syk. Jeg er syk, frustrert, uten mulighet til kunne jobbe. Jeg er redd. 

 

 

Man sier ofte at "penger er ikke alt", men hva f... er man egentlig uten?

Videre vet veldig mange - friske som syke - at konomisk status pvirker bde tanker, velvre og situasjon i livet. 
 

Ved rask utregning har jeg i hele fjor og i r ftt utbetalt en "rslnn" langt under fattigdomsgrensen i Norges land.

Jeg har klagd, uttrykt frustrasjon. Jeg har grtt mine trer i mte med saksbehandlere p NAV kontoret. Jeg har lagt frem budsjett, lagt frem egne drmmer, ambisjoner, utdanning og planer. Jeg vet hvor jeg vil - og med en gang jeg fr muligheten til sette i gang.

Men hva gjr jeg i mellomtiden? Jo, det forventes enten at jeg blir frisk (helst i gr) og gr ut i 100% jobb for kunne ha mat p eget bord.  Alternativet er f 3000 kroner i mneden av NAV. Resten m jeg "finne" selv. Ln av familie og venner, sa de. Lite vet de tydeligvis om hva en person faktisk trenger i lpet av en mned - og at dette i svrt f tilfeller i det hele tatt er mulig BARE lne av noen.

Jeg blir sykere av st i en dialog med NAV. 

Jeg str omtrent uten inntekt fordi jeg er psykisk syk.

Jeg fikk forklart at om jeg hadde hatt kreft, ville jeg ftt ufretrygd

Jeg ville ftt strre sttte. Det er harde fakta, men det er sant. En jente sa til meg en gang at hun skulle nske hun hadde kreft istedenfor angst. Jeg kunne ikke fatte og begripe hvordan et menneske kunne si det, men i det siste har jeg pnet ynene for flelsene hun satt med den gangen.

Jeg er ung og psykisk syk og tilsidesatt. Jeg sker om alt jeg skal i tide, leverer alt av papirer og dokumentasjon og er 100% rlig og pen. Bde om sykdom og nsket om jobbe mer og mer med tiden. Jeg har aldri holdt tilbake p forklare hva sykdommen har gjort og gjr med mitt liv. Den stopper meg. Akkurat n. Jeg skal f til leve med den, jeg skal f det til, men jeg trenger tid. 

 

Jeg sitter med en flelse av at et innlegg som dette er meningslst. Likevel m jeg f det ut til noen. Jeg klarer ikke tie lenger. Jeg fler meg urettferdig behandlet, jeg mter ingen respekt eller omsorg. Etter endt utdanning innen helse- og sosialpsykologi er jeg sjokkert og frustrert over hva slags liv man skal tillate folk leve. Jeg kjenner til faktorer som er ndvendige for et godt liv, en god psykisk helse og velvre ? hvilket jeg selv str uten n. Det er srt, og jeg fler i grunnen at jeg har tapt.

 

 

"Kjre" NAV, kjre Erna Solberg og kjre Bent Hie.

Hvorfor skal det vre snn at jeg som psykisk syk ikke blir ivaretatt?

Hvorfor skal jeg som psykisk syk leve under fattigdomsgrensen i verdens rikeste land?

Hvorfor skal jeg mtte bli mer syk fremfor friskere - fordi jeg blir presset til noe jeg ikke er klar for?

Spiseforstyrrelse har vrt noe av det verste jeg har gtt gjennom, men det verste jeg har opplevd er ogs ikke kunne handle mat, ikke bli med ut p middag eller ikke kunne betale strm der jeg bor. Det verste jeg opplever er ogs sette et liv med en fantastisk samboer p vent, fordi vi ikke har mulighet til kjpe en leilighet sammen. skulle betale for og f et tredje menneske er ogs helt urealistisk og umulig for oss den dag i dag. Disse tingene alene er med p gjre meg sykere. Hvem hadde ikke blitt redd av at livet stoppet opp?

Jeg har blitt krympet til noe mindre, og det gjr meg sint. Jeg ble satt til side med en gang jeg ble syk, og det gjr meg sint. Uten penger str du p bar grunn. Det fles ikke rett. Det fles ikke rett skulle skamme seg over egen sykdom - og her str jeg fast p ikke la meg "overtale". Jeg er sterk som holder ut og jeg er sterk som str p mitt. Det kommer jeg ikke til slutte med.

Hadde bare NAV og landet jeg bor i stttet meg. Gitt meg muligheten til leve et fullverdig liv mens jeg gr i behandling og jobber meg frem mot en bedre fremtid. Et liv hvor jeg kan fungere normalt. Hadde jeg bare ftt sjansen til forklare hva som er best for MEG. Hadde jeg bare ftt sttte nok til at ting gikk rundt - til at jeg kunne opprettholde en stabil psyke. Hadde jeg bare blitt ivaretatt p veien mot bli bedre. For det skal jeg bli - bare vent. I mellomtiden skulle jeg bare nske at jeg slapp bekymre meg for helt livsviktige ting, for mat p bordet i morgen, dagen etter der og dagen etter der. Hvordan skal jeg uten disse tingene kunne bli et menneske med en frisk psyke, en fungerende hjerne og fysisk god helse? Det fr man ikke av bli konomisk ruinert.

 

Mitt sprsml til dere, NAV, er hva n?

Jeg skulle gjerne likt et svar p hvordan DERE ville forsrget dere selv p minimums"lnn" og samtidig reist dere opp fra gjrma som jeg har vrt og er i.

Sterk blir man av motgang, men ethvert menneske kan bare ta s mye...

 

Silje 

 

HVILE - ER DET S NYE?

  • 18.02.2018 kl.18:22


Etter ha gtt til behandling en stund for spiseforstyrrelsen, kom forslaget opp....

"Jeg tror du skal forske og trene litt mindre - hvile litt mer". 

For meg var det forventet, men samtidig noe jeg nesten hpet ikke skulle bli tatt opp. Jeg visste det ville det, men hpet fortsatt. Siden jeg ble "oppmerksom p" min overvekt i ungdomsalder, har jeg trent. Det begynte rolig og med et par ganger i uken, men har endt opp med ca hver dag. Et eller annet sted i midten ble det altfor mye og jeg kunne trene opp til to ganger om dagen og gjerne kun lping eller annen cardio. Det ble for mye.

Den dag i dag trener jeg ikke p samme mte, og har ikke en stemme inni meg som sier jeg m lpe en mil hver dag. Likevel er det noen dager fryktelig vanskelig skulle ta seg fri. Du vet - HELT fri. Ikke ta en rolig kt, ikke g en lang lang tur, ikke sykle litt. Men hvile. Bli hjemme. La kroppen finne roen. Jeg er bare ikke vant til det. 

 

SAMSUNG CSC


"velse gjr mester, og her m du ve".
Det vet jeg, sa jeg, men hvordan gjr jeg det? Hvor starter jeg?
Som med s mye annet som man vil f til, m man pushe seg selv. Man m motivere seg selv med rsaker.

Hvorfor BR jeg hvile? Hvorfor VIL jeg hvile? Hvilke resultater vil hvile gi meg? Hvorfor kan jeg IKKE trene hver eneste dag?
Skriv det ned, svart p hvitt, heng det opp og BRUK det. Det er faktorer som kommer til vre avgjrende dersom du er litt i tvil, nettopp fordi tankene ber deg om noe annet enn hva kroppens signaler kanskje gjr.

Alle vil ha sine egne svar, men en fellesnevner her er at alle er ndt for hvile. En stor del av trening er nemlig restitusjon. En liten detalj jeg ignorerte over en lengre periode. Jeg flte meg drlig om jeg ikke trente, flte jeg var lat, flte jeg fant p unnskyldninger, uansett hvor fornuftig det faktisk var ta en dag fra trening. Som jeg ofte sier - tankenes kraft. Fornuften sier en ting, men flelsene noe annet. Og det tok meg lang tid fr jeg forstod at disse "reglene" faktisk ogs gjaldt meg. 


"For det er aldri snn at akkurat DU eller JEG er unntaket". 
En regel er ofte felles - og denne er intet unntak. Ingen av oss kan trene og trene dag ut og dag inn uten hvile - uten g p en form for smell. Uten bli overbelastet, overtrent eller utmattet. Og s lenge man godtar akkurat det faktum, s har man allerede kommet ganske langt. For oss som er syke (men ogs for andre potensielt) kan man tenke at man m trene hver dag likevel. Tross alle potensielt negative konsekvenser. Til tross for mulig utvikling av skader som igjen kan hemme deg fra trening over LANG tid. Fordi JEG m bare trene hver dag, selv om andre ikke m. Nettopp fordi tankens kraft er s sterk. S derfor igjen er det s ofte ndvendig - og nyttig - med god hjelp fra mennesker rundt: Bde i form av fagpersoner, men ogs venner og familie som kan hjelpe en med stoppe litt opp.  Stoppe opp og tenke, og stoppe opp for minne seg selv p all den gode innsatsen man har lagt ned dagene fr. En hviledag betyr ikke at alle de andre ktene er slettet og glemt av kroppen. Tvert i mot - det er n den henter seg inn og bygger seg sterkere fra nettopp disse ktene.

 

 

Jeg har etter en stund utviklet noen punkter og strategier for meg selv, som jeg tar frem nr jeg skal ta en hviledag: 

- Musklene vokser (faktisk) nr vi hviler - ikke imens vi trener
- Restitusjon ker muligheten for at treningen gir en effekt - faktisk er det ndvendig for denne prosessen
- hvile og la kroppen ta det med ro styrker immunforsvaret 
- En restitusjonsdag byr p muligheter for gjre andre ting, rette fokus en annen vei og ta en mental pause ogs 
- Restitusjon gjr at muskelfibrene kan reparere seg igjen, og gjr at du kan gi enda litt mer neste kt 
- Dersom jeg ikke tar en hviledag, kan jeg pdra meg skader, bli overtrent eller rett og slett utslitt (selv om man ikke synes det fles snn n!)
- Kroppen vil takke meg for en pause her og der - og et av mine strste ml er ha en sterk og frisk kropp ret rundt

 

Kanskje noen strategier og tanker ta med seg?
Om du kjenner deg igjen - s hper jeg dette kunne vre en liten pminnelse, og noe ta med seg i uken som kommer.

Tren hardt, tren effektivt, ha det gy p trening - gjerne mange ganger i uken, men gjr deg og kroppen din den tjenesten av hvile ogs. Det vil du f s mye igjen for - og ikke n av disse tingene er negative, sfremt du ver p backe deg selv, rose deg selv og minne deg selv p hva kroppen har godt av. Det er den eneste kroppen du fr utdelt, og den skal du bo i for resten av livet - ikke slit den ut p grunn av tanker som ikke baserer seg p noen sannhet. Ta vare p kroppen, ta vare p sinnet, og finn ting og gjreml som gir deg glede de dagene du ikke er p trening. Sannheten er nemlig slik at du er god nok, bra nok og sterk nok med 2-3-4-5-6 kter i uken, sannheten er at kroppen din M ha hvile. Lytt til den, se etter signalene og kjenn p dagsformen hver eneste dag. Den lyver sjelden!

 

SAMSUNG CSC

 

PANNEKAKEDAGEN

  • 13.02.2018 kl.17:47

 

God tirsdag, folkens!

Hvis dere ikke allerede har ftt det med dere, gjennom utallige instagramposts (min feed var i alle fall full idag!) - s er det alts den store pannekakedagen! Det mtte jeg selvflgelig markere, s det ble noen enkle proteinpannekaker til lunsj. P dager hvor mye skjer og jeg skal f tid til flere ting, er det ganske viktig for meg at ogs pannekaker kan g unna i en fei. De jeg lagde i dag har f ingredienser, men metter likevel godt og gir deg masse proteiner!


 

SAMSUNG CSC

 

Du trenger: 
2 egg
3 ss kesam (bruk original fremfor mager - da blir de saftigere)
1 ts bakepulver
50 g havremel 
1 scoop proteinpulver (jeg brukte Cookies & Cream)
Litt melk og litt salt

 

Slik gjr du: Pisk egg og kesam godt sammen, fr du tilsetter resten av ingrediensene. Smak p proteinpulveret velger du helt selv etter hva du har i skapet. Har du ikke proteinpulver, kan du tilsette mer mel istedenfor og litt stning (pulveret gir nemlig en st og god smak). Bland i litt og litt melk etter nsket konsistens og stek pannekaker i godt oppvarmet panne. Jeg fikk 7-8 sm pannekaker. 

Serveres med for eksempel: Fibersirup/honning, frisk frukt/br, sukkerfritt eller hjemmelagd syltety, kesam, cottage cheese eller ost. MMMMM!

 

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

HVORDAN UNNG DRLIG SAMVITTIGHET?

  • 10.02.2018 kl.19:13


Som jeg har nevnt, fr jeg en del ulike sprsml hver dag, som oftest p Snapchat. I dag fikk jeg et sprsml som jeg tenkte ville vre til nytte for flere og f litt svar p. 

For dere som ikke flger meg p Snapchat, ld sprsmlet som flger:

"Kan du snakke litt om det ha skyldflelse etter ha spist noe usunt, og hvordan man kan avdramatisere dette?"

 

 


Jeg tror de fleste kjenner seg i flelsen av tenke at man har gjort drlige vurderinger en gang i blant. 
Ofte skjer dette en sndag eller mandag kanskje, hvor ting skal falle tilbake til litt sunne og gode rutiner. Man tenker at man har spist for mye, potensielt spist "feil" type mat og kanskje forsynt seg en eller to eller tre ganger for mye. Dette er VANLIG. Det som er litt synd med nettopp det, er at de aller fleste av oss bekymrer oss og kritiserer oss selv uten stor grunn. Mye av denne dvelingen ved hva helgen har bydd p, kan pvirke flgende uke, samt f oss til fle oss drlige, kanskje til og med svake, som ikke gjorde en bedre "jobb". Litt av det ironiske her, er at det som oftest er de som er aller flinkest i ukedagene, som fler seg aller drligst etter en utskeielse eller to i helgen. Dette kommer av at vi dermed er vant til holde sunne rutiner og vre i aktivitet - og dermed fles helgene nrmest litt ulovlig. 

Jeg tror det er viktig ufarliggjre kos og legge det inn i hverdagen som "just another routine". Ikke gjre noen mat ulovlig.
Like fullt som vi nsker ha en rutine p spise sunt og variert i ukedagene, kan det lnne seg holde mulighetene pne for en utskeielse - og se p ogs dette som en slags rutine, en rutine som skal gi glede, og ikke drlig samvittighet. S hvordan gjr man det? 

 

1. Trekk frem de positive sidene ved kose seg litt ekstra:
    Hva gir det deg? Glede? Tilfredshet? Og sosial hygge med andre? Belnning etter en lang uke og mange treningskter?
    Her br du ogs trekke frem de positive tingene du har gjort den uken som har gtt - trening du har lagt ned, innsats du har gjort for gjre 
    kostholdet ditt sunt og nringsrikt. Dersom du str p og har et helt normalt sunt kosthold hele uken, er det helt supert med tanke p unne seg litt
    ekstra.
 

2. Minn deg selv p og snakk litt med deg selv om at det er viktig kose seg en gang iblant.
    HVORDAN du gjr det, er helt opp til deg. Et valg du tar basert p eksempelvis mlene dine. Likevel br en huske p at kos ogs er helse, og kroppen vr
    takler denne variasjonen helt fint!
 

3. Tenk realistisk.
    
Mange havner nok i tankefella om at man har spist fryktelig mye, selv om dette ikke er tilfellet. Vi krisetenker litt over egne handlinger
    nr de faller i kategorien "ulovlig" eller usunt. Usunt er ikke ulovlig, og sjansen for at du inntok helt ekstreme mengder i gr, er ganske liten. 
 

4. En strategi kan vre bestemme seg p forhnd, hva er innafor for DEG spise i helgen?
    Handle gjerne p forhnd og bestem deg for at du ikke skal 
    stikke ut igjen p butikken dersom du fr lyst p mer. Da bestemmer du "godkjent" mengde p forhnd, og sjansen for f drlig samvittighet minsker.
    Dette gjelder ogs om man skal i selskap eller lignende - bruk bare et par minutter p tenke ut snn CIRKA hva du syns br vre greit. 
    Her igjen gjelder det bde vre realistisk, men ogs snill med seg selv. Sett "grenser" som det er lov g over, og pne nok opp for nettopp kosen. 
 

5. Flytt fokus om tankene om drlig samvittighet kommer neste dag. 
    Ikke begynn med straffetrening eller andre mter for "gjre opp" for det p, men velg heller bruke den ekstra energien p en god treningskt, eller
    jobb rett og slett litt mentalt med takle disse tankene bedre. For mange krever det at man ver en god del, fr det fles helt bra unne seg noe godt. 
   Jeg kan si at jeg kjenner meg godt igjen her, men at jeg hver eneste helg kommer litt nrmere det ikke skulle tenke negativt om meg selv fordi jeg tar
   et helt vanlig valg om spise noe jeg ellers ikke gjr. Flytt tankene fra det negative, og heller mot punkt 1, og mot at de sunne rutinene og vanene er 
   tilbake igjen allerede i dag eller i morgen!

 

SAMSUNG CSC

 

 

Vit ogs at den gode middagen eller godteriet du unner deg i helgen, ikke har sjans til delegge resultatene dine p trening.
Ved moderat inntak av ting som er noe mer usunt, vil det forbrenne seg like raskt vekk, nettopp fordi du er sunn, frisk og aktiv ellers i uken. Jeg tror mange undervurderer kroppens evne til prosessere litt sukker - det er ikke farlig (les: avhengig av mengder selvflgelig - det er jo ikke sunt for noen av oss med for store mengder sukker opptil flere dager i uken). 

Ha en god lrdag, og kos dere i dag med GOD SAMVITTIGHET. Det skal jeg!

 

 

 

SAFTIGE HAVRE- OG BANANMUFFINS

  • 09.02.2018 kl.14:35

Hei dere! Fy sren s mange fine meldinger jeg fikk etter innlegget mitt igr - tusen takk. 
Det er bde srt og litt skummelt dele sine innerste tanker og erfaringer knyttet til sykdom og lignende, men for meg er det utrolig nyttig ogs. Veldig fint se at flere kjenner seg igjen (i den forstand at man ser at man er flere i samme situasjon) og at mange setter pris p at jeg deler! 

Jeg tenkte dele noen litt mer positive vibber her i dag (hehe), og vil dele en gooood oppskrift med dere som passer perfekt til helgen. Disse kan du ogs fint lage midt i uka, da de hverken inneholder sukker eller lignende nringsinnhold som vanlig bakst. For meg er det gull verdt kunne lage litt ekstra gode ting nr jeg fler for det, men likevel ha god samvittighet for spise det. Da blir det ogs mindre av det andre :-) 

Kanskje dette er noe du kan bake til mamma p sndag? Veldig godt blir det i alle fall, og kan nytes med den beste samvittighet. 

SAMSUNG CSC
P bildet ser du hvilket proteinpulver jeg bruker (SPONSET PRODUKT: Technutrition) - velg typen og smaken du liker best!

 

Du trenger: 
1 egg
1.5 ss kesam 
30 g havregryn 
30 g havremel
1 scoop proteinpulver (sjokolade)
1 ts bakepulver
1 ss sukrin gold (eller vanlig sukrin)
1 moden banan 

Slik gjr du: Sett ovnen p 180 grader. Rr alle ingredienser godt sammen - unntatt banan. Dette trenger du ikke en kjkkenmaskin til, du kan fint vispe alt sammen ved starte med egg, kesam og sukrin for eksempel, for s tilsette resten. Til slutt skjrer du bananen i skiver eller sm biter og vender inn i rren med en slikkepott. Legg blandingen i muffinsformer og stek i ca. 15-20 minutter, litt avhengig av ovnen din. NYT!

Kos dere maks - og GOD HELG!

 

SAMSUNG CSC

NR MAN SKUFFER P ALLE PLAN

  • 08.02.2018 kl.19:05

 

Du vet den flelsen som kommer snikende n og da. Helt ut av det bl, noen ganger. Den flelsen av at man ikke er god nok. 

Noen fr denne flelsen oftere enn andre. Dette skyldes potensielt flere ting, som at man har drligere selvtillit enn andre eller at man kanskje ikke fler man mestrer jobb, studier eller lignende. Flelsen er vond. Flelsen kjente jeg p i dag. Annet enn tenke at jeg ikke er god nok, s tenkte jeg at jeg skuffer. Jeg skuffer meg selv, jeg skuffer samboeren min, mamma og pappa, venninner ikke minst. Jeg skuffer apparatet rundt meg fordi jeg ikke klarer bli frisk. Jeg er en skuffelse fordi jeg ikke blir frisk s raskt som jeg skulle nske, og som jeg noen ganger tror at DE skulle nske. Enda jeg vet med sikkerhet at de ikke dmmer meg eller mener jeg skuffer de, eller at jeg er for drlig. Men de tankene forsvinner i "svake" yeblikk. 

Det er vanskelig for meg ikke vre frisk. 
Jeg har alltid flt meg forholdsvis sterk - rent viljestyrke-messig, rent mentalt og rent hva gjelder skulle f til hva jeg vil. Jeg kom meg alltid frem p skolen, gjorde det bra og kom inn p bde bachelor og master. Jeg var stolt, men det var "forventet". Skole var aldri vanskelig, det var spennende og jeg fikk det til. Videre ble jeg ferdigutdannet, men ogs syk underveis. Sterke, oppegende og friske meg. Syk. Det satte en stopper for mange av planene jeg hadde lagt. Planene om jobbe fulltid, planene om hjelpe andre psykisk, ja, planene om leve et normalt hverdagslig liv slik at jeg nsket det. Noen trkket hardt p bremsen, og det var bare lytte til hva kroppen sa. Den sa den var utslitt, drittlei av at jeg skulle herse s mye med den, frustrert over at ting gikk opp og ned og rundt i ring. Det var vanskelig innse at jeg var syk, men med en vekt langt under hva som er anbefalt og med energi p bnn, ble det til slutt klart.

Sykdommen, spiseforstyrrelsen, tok med seg angsten. 
Sammen jobbet de ganske hardt, noen ganger mot samme "ml", andre ganger mot ulike ting. Jeg ble dratt i flere retninger. Usikker p hva jeg ville, hva jeg var i stand til eller p om jeg noen gang ville bli i stand til noe som helst. Tankenes kraft. Den er s sterk. Den dag i dag vet jeg bedre. Jeg vet jeg skal steder, og jeg vet at den type jobb og mening ved hverdagene skal komme - ogs for meg. Jeg er jo fortsatt ung. Men jeg er skuffet over at flere mneder har passert uten at jeg har kommet meg dit. Til tross for at man ikke kan forvente s mye annet. Psykisk sykdom setter dype stor, det slr rtter og graver seg dypt. Det vet jeg n. Jeg vet ogs at man ikke kan gjre annet enn flge behandlingslp, flge egen motivasjon og flge mageflelsen - i de sm og store situasjonene. Kroppen krever at man spiller p lag til enhver tid. Samme med hodet - henger det litt etter en dag, er det lite man fr gjort. 


 

Det er vanskelig for meg vre syk. 
Sykdommen kommer brtt p, du rekker ikke tenke at det er i ferd med skje. En dag har det bare skjedd. En dag sitter du der og fler deg forferdelig drlig, skuffet over at du ikke s dine egne signaler tidligere, og lei deg over situasjonen. Da fr man ogs et valg - man kan gi opp, eller s kan man starte den tffeste kampen man kanskje skal gjennom i hele livet. gi opp er sjeldent en god utvei, ei heller her. Jeg mtte ty til hjelp, til behandling, til mye mer sttte og til en stemme inni meg jeg sjeldent tidligere hadde brukt - medlidenhet. For meg var det ikke ofte noe jeg trakk frem. Det var ikke synd p meg.  Jeg er heldig med menneskene rundt meg, med hjemmet mitt, med en flott samboer og med en god familie. Jeg var ogs frisk, ambisis og mlrettet. Det er jeg enda - men mlene har endret litt form. Mlet var en god jobb, en meningsfull jobb, en jobb som gjorde at andre mennesker fikk det bedre. Mlet N er at jeg skal f det bedre, fr den gode jobben kan bli funnet. Mlet n er at jeg skal slutte bry meg s forferdelig mye om maten p tallerken, og heller om de strre ting utenfor den tallerkenen. Sm steg hele tiden. 

Jeg er ambisis og mlrettet fortsatt. 
Det er ingen andre alternativer enn at jeg skal bli bra. Likevel kommer flelsen - du er ikke god nok. Du er svak som er syk, du trekker de rundt deg ned med deg og du kunne blitt raskere frisk om du bare ville. Hvis du bare ga litt mer. Prvde litt hardere. Hele tiden. Bde syke og friske kommer inn p tanker som dette. Hvordan vi kommer oss ut av de, er heller hva som definerer oss mer som mennesker. Vi m rette oss opp i ryggen, gjerne gi oss selv en mental fist bump (hehe) og takle det. Hvor lang tid en slik prosess tar, har ingen fasiten p, men det er ndvendig for n seier. Jeg skal seire over bde spiseforstyrrelse, angst og troen p at jeg skuffer de rundt meg. Kanskje br siste punkt komme aller frst - fordi det er de rundt meg jeg trenger for f til alt det andre. Det er de som kan hale og dra i meg nr jeg ikke orker. Det er de som kan snakke til meg om lst og fast nr tankene mine ikke vil rikkes av egen maskin. Og det er de som skal sitte sammen med meg og feire den dagen jeg fr det til. Den dagen jeg blir frisk og den dagen jeg skal ske og f drmmejobben. Den jobben jeg har nsket meg siden jeg var barn, siden jeg kjente p psykisk ubehag, siden jeg kjente p hvordan det var vre annerledes, bli mobbet og sett stygt p. Siden da visste jeg det. 

I mellomtiden skal jeg gjre det lille jeg kan. Frem til jeg blir frisk.
Sosiale medier gir meg muligheten til dele - bde erfaringer, men ogs kunnskap og informasjon. 
Gjennom sosiale medier kan jeg svare unge (og eldre) p sprsml, forklare de ting og ikke minst inspirere til en sunnere livsstil. 
Inspirere til en livsstil hvor man kombinerer fysisk og psykisk helse. En livsstil jeg brenner s sterkt for. Spre budskapet jeg selv synes er s viktig - og som jeg en dag skal jobbe beinhardt for spre enda lenger.

Allerede fr jeg jo til noe p et daglig basis. Det er viktig det. 

S m jeg bare forske og tenke at jeg vinner litt hver dag, fremfor skuffe p alle plan. For det gjr jeg nok egentlig, faktisk, innerst inne, ikke. 

-S

OM ANGST, MIN SITUASJON OG TANKER JEG HAR

  • 05.02.2018 kl.18:26

 

HEI DERE

Jeg skal ikke engang begynne og skrive om hvor lenge det er siden sist, den regla der serverer jeg dere nok. 

 

 

Uansett.. Jeg sliter med finne ut om blogg er greia for meg eller ikke. Rett og slett fordi jeg liker n ut til folk idet jeg fr en tanke eller en id - hvilket gjr det enklere for meg ty til for eksempel Snapchat. Likevel er det ogs ting jeg sitter inne med og grubler litt over, som jeg ofte fler for dele mer.. sammenfattet. Blogg gir meg jo sjansen til skrive, tenke, skrive litt til, kanskje lagre innlegget i en uke eller to, ogs fortsette og skrive. Det kommer litt an p hva jeg fler for rett og slett, men here goes. 

Jeg fr en del sprsml om dagen - om meg. Noe svarer jeg da p direkte, andre ting syns jeg er direkte vanskelig.
Hva jeg driver med, hva jeg fr til og ikke fr til og helt konkret hvordan jeg opplever dette med angst. Jeg blir nesten litt forvirret selv, fordi jeg sitter med s mye ulike flelser til ulike tider. Jeg kan g fra vre sprudlende, positiv og glad nr jeg str opp om morgenen til ligge under et pledd og se mrkt p alt fr klokken har sltt 12. Og omvendt. Det her jeg sliter med har en helt enorm kraft til endre ting, endre mine perspektiver, f meg til tenke ting som ikke er sant eller til fle ting jeg egentlig ikke fler. 

Angst er for meg ingen venn.
Jeg hrte p en podcast fr i dag (Noia: Anbefales forresten!) hvor de sa at det lureste man kan gjre er gjre angsten til en venn. 

Jeg forstr ideen (anbefales igjen hre hele episoden - dette var episode 3), men jeg er ikke klar for det enda. Angsten har delagt for mye for meg, til tross for at det er regel nr. 1 om hva man IKKE br gjre. Jeg tillot den likevel gjre det. Angsten har ogs begrenset meg i altfor stor grad, og den har gjort meg til en litt annen person enn hva jeg vet jeg egentlig er. Derfor er den ingen venn - i alle fall ingen god en. Likevel vil jeg komme til trekke frem alt jeg har lrt av den, nr jeg er klar for se p den som en .. venn. 

Sprsmlene jeg fr gr ogs p hvordan jeg takler hverdagen med angst. 
Jeg gjr hva jeg kan ut av det, men alle dager er ikke gode. Det er ikke alle dager jeg takler det i det hele tatt - jeg lar den heller overkjre meg s til de grader. Hadde det ikke vrt snn, kunne jeg heller ikke sagt jeg led av angst. Angsten er sterk, angsten er r - og den tar litt over nr den nsker. Men jeg har lrt meg leve med det (til en viss grad), og lrer enda. Prver suge til meg s mye jeg kan av kunnskap, strategier og rd for hvordan fjerne de verste... virkningene. Mens frem til n har angsten vrt der, den er der og sammen med en spiseforstyrrelse har man ingen god miks. 

Dersom det takle hverdagen med angst, betyr at man lar den g som "normalt", s takler jeg ikke angst p noen spesielt god mte. Dagene er "seige", noen dager stopper nesten helt opp. Andre dager gr litt lettere, men de er preget. Snn sett syns jeg det er ekstremt urettferdig etter s lang tid. Jeg lever ikke normalt eller snn som jeg nsker. Jeg har ingen hverdag jeg hper skal se ut som dette om 5 r. Jeg har ingen type mandag eller onsdag som jeg hadde hpet for et r siden, men likevel kan ikke det knekke meg. 

Det er vel kanskje mitt beste svar hittil. 
At jeg takler angst ved kjempe i mot. At jeg takler angst ved st p mitt. 
Jeg takler angst ved st face to face med den s ofte den krever. Jeg snur meg aldri. Jeg takler angst ved lre mer om den, for best mulig st imot. 
Jeg takler angst ved godta at den er en del av meg. Og kanskje aller viktigst - jeg slr meg til ro med at den kanskje vil vre her for alltid. Kanskje blir jeg aldri kvitt den, kanskje bare 90% - kanskje bare 80%. Istedenfor sikte mot 100% friskmelding eller 100% lsrivelse, s senker jeg kravene og ber om litt mindre. Kanskje blir kampen enklere. Derfor er det ogs kanskje verdt det sikte mot nettopp bli venn med den. Lre den enda bedre og kjenne og kanskje komme frem til en enighet om i hvor stor grad den skal f r. For r over et helt liv - dt har den bare ikke rett til. Ikke i denne kroppen. Ikke s lenge jeg fr bestemme. 

 

 

Igjen er dette litt av grunnene til at jeg ikke fr til dette med bloggen. Enda. 
Jeg skriver nr jeg fr lyst, jeg skriver nr det kommer ned i hodet p meg og jeg bruker det i stor grad som terapi. 
Andre dager kan jeg ikke tenke meg dele noe som helst. Dermed blir det ikke akkurat en jevn strm med innlegg 1-2 ganger om dagen her. 


Jeg fr ikke til dette med bloggen fordi alle tanker flyr litt hit og dit - og kanskje blir innleggene rotete (?) - kanskje blir de for lange (?). 

MEN jeg tror jeg kan bruke bloggen til utbrodere mer, til lre dere mer - til gi et enda strre innblikk i noe jeg ellers er svrt pen og rlig om. Den ideen liker jeg, og jeg vet at s mange finner inspirasjon, sttte eller glede i hva jeg deler (p godt og vondt). 

Derfor m jeg gi det en tanke - jeg vet ikke hva dere syns?

SUPERENKLE MANDELKJEKS

  • 22.11.2017 kl.17:11

 

HEI FOLKENS!

Er dere klare for ny oppskrift?

Jeg slang sammen sm kjeks her forrige uke, og synes de nesten passet inn i julebaksten! Det kan nok ha mye med mandelsmaken gjre - minner om samme smaken du fr gjennom marsipan nesten. De var veldig gode sammen med te- eller kaffekoppen, og de ble godkjent av mannen i huset ogs! :-) Kjeksene gr innmari raskt lage, og de kan nytes med god samvittighet! Med andre ord ingen dum id for deg som er litt i tidsklemma eller nsker en litt sunnere vri p kjeks/kaker og annet godt i julen. 

 

Du trenger: 
2 egg
60 g smeltet smr (veies fast)
70 g mandelmel (jeg bruker fettredusert)
1 stor ss sukrin gold
1 ts bakepulver
1 ts kanel/kardemomme
1-3 ss vann for jevne ut blandingen
Litt salt/havsalt

Slik gjr du det: Bland alt det trre sammen. Tilsett s smeltet smr og vispede egg. 
Kna alt sammen og legg ut i flate rundinger (eller en annen form om du nsker det ;)) p et bakebrett og stek i ca. 15 min p 175 grader.

 

 

Ellers hper jeg alt str bra til med dere, og at frjulstiden ikke kommer for brtt p! 
Jeg kommer med flere oppskrifter etterhvert - det skal nemlig g fint og kose seg OG gjre ting litt sunnere, ogs mot jul. God onsdag!

TIPS TIL HOLDE BALANSEN I HELGEN

  • 17.11.2017 kl.19:18

 

HEI og god fredag, alle sammen! 

Det er sikkert mange som sitter med godflelsen over at det er fredag n - hper jeg i alle fall!
Dette er jo omtrent den beste dagen i uken, kanskje etter lrdag... Vanskelig valg der alts, men helg for meg betyr fred og ro, god mat, god drikke og ikke minst god tid til trening. For meg er det en ganske perfekt miks. Jeg er gjennom hele uken opptatt av spise sunt og nringsrikt, slik at jeg skal f den effekten ut av treningen som jeg nsker. Sunn mat er ikke minst viktig for ekstra overskudd, et godt humr og god svn. Ting en ikke alltid husker p nr man faller for fristelsen for litt mindre sunne alternativer. 

MEN i helgen er det jo lov kose seg litt ekstra. Her i huset er fredag synonymt med pizza, og jeg kjper meg en pose CandyKing til lrdag, fordi jeg fortjener det. Syns jeg. Personlig mener jeg at de aller fleste skal kunne unne seg noe godt i helgen - uansett ml. En liten pose med godteri vil ikke delegge en hel ukes innsats om du ellers gjr en god innsats og gir kroppen den type mat den blir glad av. Alt handler om mengder og om vi inntar maten/godteriet med mte. Mange spr meg ofte om tips til hvordan de kan unng sprekke tre dager til ende i helgene, og dette handler mye om viljestyrke. Det handler ogs mye om hva vi handler inn p butikken og om vi overdriver mengdene eller ikke.

Under har jeg listet opp noen punkter som kan hjelpe litt med holde balansen mellom sunt og usunt i helgene. 

 

 

  • Ikke handle inn s mye godteri at det holder i flere dager, hvis dette er noe du innerst inne ikke nsker
  • Dersom du har mer godteri igjen p sndag, legg det langt vekk eller kast resten om du ikke nsker g p en smell p tirsdag igjen
  • Finn sunnere alternativer til god helgemat - som feks. stpotetpizza eller pizza p havrebunn fremfor vanlig - her kan du spare mye kalorier og i tillegg f i deg kt mengde fiber 
  • Pass p ikke f mange kalorier i drikke som er "gjemt"`; feks er det mye sukker i ulike typer juice eller saft (og selvflgelig brus)
  • Velg ut mltider du skal kose deg til om du ikke vil ha alle usunne: Feks bestem deg for pizza til middag, men spis din vanlige frokost/en sunn og nringsrik frokost uansett
  • Hold p treningen i alle fall en av dagene - bde for den gode flelsen sin skyld, og for ikke mtte f en tung start p mandag 
  • Om stsuget blir for stort, og du ikke vil falle for fristelser, ta deg en tur ut eller finn p noe annet 
  • Og om du vet p fredags ettermiddag at helgen ofte blir fylt med usunne ting - tenk deg om en ekstra gang fr fredagshandelen, og spar kanskje littegrann p kruttet nr du fyller kurven? Det er bare du som kan gjre valgene her, og innerst inne vet vi jo hva vi nsker mest 
  • En tanke man kan "teste" er: "Vil jeg st inne for dette p mandag eller vil jeg angre p den ekstra posen med chips?"
    • P denne mten kan du ta en bedre avgjrelse p butikken eller f sjansen til vre litt mer rlig med seg selv 
       
  • Og til slutt: Ikke stress eller sett for hye krav til deg selv - det er sunt med kos ogs.
    Det er sunt med variasjon og det er sunt kunne unne seg NOE i lpet av en helg. Det str i alle fall jeg for!

 


 

Da gjenstr det bare nske dere en riktig god helg! Kos deg og nyt!

 

 

DET HOLDER BARE TRENE LITT

  • 15.11.2017 kl.17:36


Ta overskriften med en klype salt.

Avhengig av hva mlet ditt er, alts. nsker du generelt komme litt i gang, begynne og bevege deg, bli kjent med treningsformer og hva som kan vre riktig for deg; Ja, da holder det bare trene litt. I begynnelsen er det nok, videre er det nok - det vil alltid vre nok med moderate mengder trening om det er hva som passer for deg. I dag fr nok mange inntrykk av at en innsats ikke er god nok, fr den legges ned syv dager i uka. Det florerer av bilder, tekst og video av de som tilsynelatende trener hver eneste dag og kanskje flere ganger om dagen. Jeg skriver tilsynelatende, selv om noen faktisk gjr det, men fordi dette ofte er en illusjon skapt av for eksempel flere publiserte bilder per dag eller formuleringer som er pne for tolkning. Uansett - jeg synes det er viktig sette fokus p at ALL innsats er god, ikke bare nr den gjentas syv ganger i uken. Det er ogs viktig fokusere p at alle har sin mengde som de synes er okei - noen vet ikke enda hva som er okei, fordi de ikke har startet enda. En konklusjon allerede i starten av dette innlegget er: Gjr som du vil, fler for og nsker - ikke hva du ser andre gjre gjennom sosiale medier. Dette kan fre til undvendig press lagt p deg selv og det kan ha negative virkninger som at du ikke fr samme glede ut av treningen som du ellers ville ftt. 

 

 

S. Hva menes med litt trening? 

Vi kan frst ta en titt p hva Helsedirektoratet anbefaler av fysisk aktivitet p et generelt basis. En kan lese seg opp grundig p deres nettsider (HER), mens her har jeg bare satt opp de punktene som ramser opp innholdet (dette er alts for gruppen friske voksne og eldre): 

  • 10 000 skritt per dag
  • Minst 150 minutter aktivitet med moderat intensitet hver uke
  • ELLER minst 75 minutter hy intensitet per uke 
  • ELLER en kombinasjon av disse, for eksempel: 90 minutter med moderat intensitet og 30 minutter med hy 
  • velser som gir kt muskelstyrke br utfres to eller flere ganger i uken (muskelstyrkende aktivitet kan g inng i anbefalingen om 150 minutters aktivitet med moderat intensitet)


Videre forklares moderat aktivitet som: Aktivitet som medfrer raskere puls enn vanlig, for eksempel hurtig gange.

Hy intensitet forklares som: Aktivitet som medfrer mye raskere puls enn vanlig, for eksempel lping. 

Videre blir det poengtert at all bevegelse er bra, og en kning av mengden som er satt opp ovenfor er positiv - for oppn ytterligere helsegevinster br voksne og eldre utve inntil 300 minutter aktivitet med moderat intensitet i uken, eller 150 minutter med hy intensitet.

 

 

Ganske enkelt tolke - ganske fint grunnlag for de aller fleste.

Et grunnlag som setter et ml p hva som er sunt for de fleste og hva man kan gjre for ke helsegevinstene. Jeg synes dette er et godt sted og starte for deg som er ny i gamet eller deg som har bestemt deg for snu litt om p livsstilen din. Slike anbefalinger er nyttige, da vi enkelt kan avdekke om egne vaner og rutiner er gode eller om vi trenger ta oss selv litt i nakken. Aktivitet er sunt for oss alle - og en av mine hjertesaker gr p nettopp dette: f flere til finne glede ved bevegelse og bruk av kroppen!

Er du i startgropa, eller har satt deg litt fast etter ha hatt gode rutiner - sett det p prioriteringslisten bli mer aktiv i hverdagen.

Dette vil vre en god start, for ikke snakke om en myk en. Hverdagsaktivitet omhandler alt som skjer i lpet av en dag, og det omhandler begrense stillesitting, det vre seg i kontorstolen, i sofaen eller hvor som helst ellers. Det kan vre stvsuging, vasking av hus, g i trapper, g til bussen, g til toalettet lengst unna p arbeidsplassen eller leke med barna i snen. Her gjelder det velge klokt, og velge bort de alternativene som gjr at man blir sittende mye eller fr minimalt med skritt i lpet av dagen. P denne mten venner du kroppen til bevege seg mer, litt og litt. P denne mten venner du hodet ditt til at kroppen skal f mer bevegelse. Mentalt sett har det store fordeler skulle ta sm steg i starten - det er som man sier, viktig at hodet henger med p alt som skjer. 

 

 

Nr du har kommet i gang og ftt den myke starten din, kan du begynne bygge p DITT grunnlag. N kan du sakte, men sikkert, velge ut dager du skal trene p, velge tider du skal trene til eller hvilke dager du skal g/jogge/lpe/sykle til jobben. N kan du plukke ut din treningsform som du kommer til like og drive med fremover. N kan du gjre deg kjent med det ukjente, i form av treningssentere, gruppetimer eller lpegrupper ute.

Og uansett hvor lang tid det tar, eller hvor mye tilvenning du trenger - s har du allerede kommet lenger enn du var i gr. Med viljen kommer man langt. Og ikke minst: Med godt forarbeid styrker du oddsen for lykkes betraktelig - det vil si du ker sjansene for opprettholde treningen og genuint finne glede ved den.

Og kanskje hjelper det litt p rligheten med deg selv nr du leser anbefalingene fra Helsedirektoratet - oppfyller du anbefalingene eller ligger du litt etter? Kanskje er dette en motivasjon for ke bevegelsen noe?

Husk hele veien at all innsats er god innsats, alle forsk er modige og all suksess brer med seg noen feil p veien. 

Stress mindre, lr mer, hold et fokus p at dette er noe du skal holde p med resten av livet - da nytter det ikke tvinge seg selv p trening syv dager i uken fordi hun p Instagram KANSKJE gjr det. Lytt til deg selv, dine behov og dine forutsetninger, s skal jeg love deg det fles ganske mye bedre. 

 

LYKKE TIL OG GOD TRENING

 

 

 

HVILKE MUSKLER BR JEG TRENE SAMTIDIG?

  • 14.11.2017 kl.17:28

 

Jeg tenkte svare p et nytt sprsml - et jeg fr ganske ofte fra flgere. 

Mange velger trene med et skalt splittprogram, hvilket betyr at man trener 1 eller flere muskelgrupper per dag, men ikke hele kroppen. Fullkroppsprogram betyr derimot at man trener overkropp og underkropp p en og samme kt. Dette er et valg man tar nr man setter opp et treningsprogram, og er i bunn og grunn noe du velger ut i fra hva du synes er best. Jeg personlig liker splittprogram, da det ker fokuset mitt under trening. Andre mener igjen motsatt, s det betyr bare at du m prve deg frem. Test ut 1-2 uker med hvert type program, s fr du et realistisk innblikk i hvordan det fungerer og hva som gir deg den beste effekten. 
 


Mten jeg deler det opp p, er trene to muskelgrupper fast p samme dag.

Det har jeg gjort lenge, og med litt testing og prving s har jeg funnet kombinasjonene som jeg synes funker bra.
Jeg er opptatt av f trent hele kroppen i lpet av en uke, og vil ogs f inn cardio sammen med styrketrening. Skal man gjre det, vil det lnne seg med litt god planlegging i helgen for eksempel, slik at man ikke tar alt p sparket og kanskje innser at noe er glemt eller man ikke har ftt tid til alt man nsket i lpet av uken. 

Ingen av mine treningsuker ser helt like ut, men muskelgruppene jeg trener sammen er ofte: 

  • Skuldre og biceps
  • Triceps og bryst
  • Rygg og mage/kjerne 
  • Ben og rumpe 


Dette er kun en mal, hvor jeg gjr endringer underveis om jeg nsker. Men med en slik struktur blir det enklere holde seg til den originale planen ogs. Jeg trener styrke tilsammen 6 dager i uken, og prver f to kter med rygg og mage og to kter med skuldre og biceps. Antall kter per muskelgruppe gr litt p hvor mange kter du har til rdighet i lpet av en uke, men ogs av hva du har som ml. En setter naturligvis det strste mlet p prioriteringslisten og planlegger ktene deretter. 

 


Hvordan du velger sette opp splittprogram avhenger blant annet av hvor ofte du skal trene

Skal du ha 3 styrkekter i uken, kan du dele det opp annerledes. For f trent hele kroppen, kan du da for eksempel dele det opp slik: 

  • Rygg og bryst
  • Ben, rumpe, mage 
  • Skuldre, armer, bryst


Ved splittprogram fr muskelgruppene ogs mer tid til "komme seg", da man ofte har minst en dag restitusjon for den bestemte muskelgruppen fr man trener den igjen. Jeg trener for eksempel ganske tunge ryggkter p mandag eller tirsdag, ogs har jeg neste ryggkt torsdag eller fredag. Dette kan vre en god mte gjre det p for mange som har lyst til trene 5-6 ganger i uken. Trener du derimot 3-4 ganger i uken, vil jo kroppen f tilstrekkelig med restitusjon ogs etter helkroppskter, da det gr en dag i mellom ktene.

 

Jeg hper det var greit forklart - legg igjen en kommentar eller spr meg p Instagram om det er noe du lurer p!

TYNNE PROTEINRIKE PANNEKAKER

  • 12.11.2017 kl.17:14

 

P tide med ny oppskrift! 

Denne gangen skal jeg dele en svrt enkel oppskrift p pannekaker med dere.

Jeg er en tilhenger av pannekaker i alle mulige former, det vre seg sm, store, tykke eller tynne - litt snn som med mennesker ;-) De er like gode p hver sin mte! Hehe. Her om dagen fikk jeg lyst til lage meg tynne store pannekaker, og testet ut en rre. Den inneholder ingredienser som gjr at pannekakene blir saftige og ikke minst svrt proteinrike. Det sier vi vel ikke nei takk til? 

 


Du trenger (til ca. 4 pannekaker)

1 stort egg
1 eggehvite
1 ts sukrin 
1 ts bakepulver
1.5 dl valgfri type melk (gjerne skummet feks)
25 g proteinpulver vaniljesmak (jeg bruker pulver fra Nutramino)
50 g havremel (glutenfritt om du nsker)
1/2 ts kardemomme
Litt salt

 

Snn gjr du det: Pisk sammen egg og eggehviter og sukrin sammen frst, fr du tilsetter resten av ingrediensene. Spe eventuelt p med melk om du nsker tynnere rre. Stekes p middels varme i stekepanne og vipps - sunn, nringsrik og GOD lunsj! For eksempel :-) 

 


 

Ellers hper jeg dere har hatt en deilig helg - og at flelsen av mandag gir deg ny motivasjon og gnist!

Her har dagen gtt til litt feiring av pappa p farsdagen, og ellers har jeg tatt det veldig rolig. Sndag er som oftest hviledag fra trening, og i dag fltes det veldig fint for kroppen med en pause. Det krever den rett og slett til tider! Dessuten fr jeg ofte veldig gode kter i etterkant av en hviledag, s n er motivasjonen p topp for mandag og en uke med nye muligheter og nye ml som skal ns. Hva med deg?! :-)

 

Ha en god ukesstart - vi blogges snart!

SPRSML JEG VANLIGVIS FR...

  • 09.11.2017 kl.16:39


Jeg fr ganske ofte sprsml fra dere som flger meg - og ofte gr dette p trening og mat. 

Sprsmlene omhandler alt fra "hvor mye skal jeg spise i lpet av en dag?" til "er frukt et mellommltid?" til "hva kan jeg spise til middag?". Store og sm sprsml med andre ord, som ofte krever at jeg henter frem alt jeg har av kunnskap for gi helt riktige og gode svar. Ikke alt finnes det en fasit p, tvert i mot - faktisk er det utrolig mye som er veldig individuelt og som vi m prve oss frem til. Og dersom det er ting jeg ikke har kunnskap nok om, eller fler jeg ikke kan svare p, s er det viktig for meg presisere dette ogs. Jeg er ingen PT og heller ingen ernringsfysiolog, men jeg elsker dele hva jeg har av kunnskap likevel, da jeg har brukt store deler av mitt voksne liv p tilegne meg nettopp det. 
 

I dette blogginnlegget tenkte jeg svare p 2 sprsml som ofte gr igjen. 
Jeg regner med at flere lurer p det samme av dere som leser bloggen ogs, nr det stadig dukker opp p Snapchat og Instagram. 
Dersom du brenner inne med noe eller er usikker p noen angende trening og kosthold - send meg gjerne sprsml enten i kommentarfeltet her, p Snapchat eller Instagram, s svarer jeg alltid s godt jeg kan!

 

 

1. M jeg/er det viktig at jeg spiser frokost fr jeg trener om morgenen?

Mange kommer med dette sprsmlet fordi de har sett flere mosjonister p Instagram eller andre sosiale medier, dra p lpetur eller gtur fr frokost. Jeg ser ogs ofte teksten "morgencardio fr frokost/p tom mage". Hva deres motivasjon for dette er, kan jo ikke jeg svare p, men det eksisterer ingen god forskning per dags dato som sier at vi forbrenner noe srlig mer p tom mage enn etter frokost.

MEN: Hvis du trives best med trene fr frokost, s kan du fint gjre det. Det gjr ingen skade, og en br uansett styre rutiner og inntak av mat etter hva som fungerer best for en selv. Og et nytt MEN: Dersom du fler deg drlig underveis i kta, kjenner at blodsukkeret dropper eller at du blir svimmel, fort sliten eller tom for energi - s er det en god id forske og f i seg noe mat fr en treningskt. Er problemet at du ikke har lyst p frokost eller mat tidlig om morgenen kan det vre nyttig spise en liten frukt, et par riskaker eller et knekkebrd bare for f i deg NOE energi - dette ville holde deg gende litt lenger ut i kta. 

Dersom kta di skal vare opp mot en time eller lenger, kan du komme til kjenne p at du gr p tom mage. Dette kan pvirke kten i negativ form, s det gjelder prve seg litt frem. Kanskje spise noe fr de lengre ktene, og droppe maten til etter kten dersom selve kten er kortere. Et lite mltid fr kten kan ogs vre nyttig for deg som ofte kjenner p hold eller fler deg tung etter et strre mltid (mange nevner de syns det er dumt med mye havregrt fr en kt for eksempel). Ved droppe en "riktig mengde" frokost, kan du legge et strre mltid til etter treningskten. 

 

2. Hva kan jeg spise fr trening (uavhengig av tidspunkt p dgnet)?

Som nevnt ovenfor, kjenner mange p kt hold eller en tung flelse i kroppen ved inntak av mat fr trening. Likevel kan et lett mltid vre nyttig - for eksempel p strrelse med et mellommltid. Her kommer noen forslag:

  • 1 banan og et glass vann (fr lping eller annen utholdenhetstrening)
  • 1 smoothie med feks banan, avokado, grnnkl, sitron, spinat og kiwi 
  • 1 skl med gresk yoghurt/skyr eller proteinpudding med frukt som eple, pre, appelsin eller banan
  • 1-2 knekkebrd med kokt egg, skinke, ost eller fisk 
  • 1-3 riskaker med valgfritt plegg eller sammen med en sjokolademelk/proteindrikke 
  • 1-2 stekte egg med frisk salat og/eller riskaker 


Jeg tenker ogs komme med et innlegg snart rundt mat man kan spise etter trening - hva som er gunstig for kroppen etter at man har brutt ned muskler og brukt mye energi. Det er nemlig utrolig viktig at vi spiser sunt, nringsrikt og NOK. Trening gir lite resultater uten "bensinen" vi trenger for opprettholde muskler, indre funksjoner og form.
 

 

NY UKE OG NY OPPSKRIFT P HAVREPLETTER

  • 06.11.2017 kl.16:26

 

GOD MANDAG!

Hvordan fles det med ny uke - er du klar?

For mange betyr mandag en ny start, eller bare en fortsettelse p en god rutine og "tralt" man har kommet inn i. Uansett hvordan din mandag er, tenkte jeg det kunne friste med en oppskrift du kan teste ut. Denne kan du lage med god samvittighet - og lage s mange du orker s det holder i et par dager. Jeg har blitt "avhengig" av denne type brd, da det er s enkelt lage, samtidig som det ikke inneholder gluten (jeg er intolerant og forsker spise lite av denne grunnen). Disse "rundstykkene" skal ikke heve, og alt bare rres sammen med en skje og stekes i ca. 10 minutter. Du har sikkert sett en del oppskrifter lignende denne fra fr, men det er alltid lreit prve seg p noe nytt!

 

 

Du trenger (til ca. 8 stk)
2 egg
2 eggehviter
2-3 ss cottage cheese (du velger om den er original eller mager)
45 g sesammel (eller annen type mel)
80 g havregryn (glutenfrie eventuelt)
1 ts bakepulver
1/2-1 scoop vanilje proteinpulver
Litt salt 

 

Fremgangsmte: Enkelt og greit bare blander du alt sammen. Blir rren for tynn/tykk kan du justere med litt mer mel eller med vann. Legg plettene utover et bakebrett og stek p 200 grader i 8-10 minutter, litt avhengig av strrelsen du lager de i. Tas ut nr de er gyllenbrune. Disse blir saftige i midten og spr utenp, veldig godt mener n jeg :-) Gi gjerne en tilbakemelding om du tester det ut. 

 

Jeg bruker forresten dette proteinpulveret - nam!

 

FORTSATT GOD MANDAG, FOLKENS! nsker dere en fantastisk god, sprek og positiv uke!

MESTRINGSFLESE OG KOSELIG LP

  • 04.11.2017 kl.17:43

 

Hei alle sammen - har dere s langt en fin helg? 

I dag har jeg vrt med p Bartelpet i Oslo, et non profit lp til inntekt for kreftsaken og Movember. I den forbindelse lp alle sammen med bart, og det var folk med i alle aldere. Det er frste gang jeg har vrt med p dette lpet, men det var virkelig en flott opplevelse! Lpet gr rundt ytre lype ved Sognsvann og man kan velge mellom 1 eller 2 runder (4.3 km eller 8.6). Jeg hadde ingen forventninger fr dagen idag, og har p et generelt basis bestemt meg for bruke arrangerte lp til kjenne p mestring, utfordre meg selv litt og f et mer avslappet forhold til trening og prestasjon. Ganske ironisk nr man er med i en konkurranse, tenker du kanskje? Det er litt av grunnen til at jeg ikke melder meg p mer serise lp, men heller "lavterskellp" med ganske f deltagere i forhold til mye annet. Jeg vet ikke med sikkerhet, men jeg tror vi var rundt 140 stykker i dag. Fordelen med dette er at jeg kjenner p enda mindre press og en strre andel positivitet og avslappethet til det jeg gjr. 
 

Og det er blitt s viktig for meg i reisen mot bli frisk.

 

 

Jeg tror ogs dette er viktig for mange, syk som frisk. 

Konkurranser er gy, og mange melder seg selvflgelig p for se hvor god man er i forhold til andre, hvor rask man klare og vre - og noen kjemper om en pallplass. Alle har sin form, sitt ml, sine forutsetninger. Men s er det noe med lp som dette - lp som er til inntekt for en ufattelig viktig sak, men ogs lp hvor alle er innstilt p ta det litt "piano". Jeg merket det allerede ved startomrdet i dag - det var ikke s mange pmeldte, ikke s mange hadde engang musikk p rene, og det l en god stemning i lufta der alle stod med hver sin bart, barn som kvinne som mann. Videre var lpet en av de bedre opplevelsene for min del - turen gikk p grusvei fr vi lp innover skogen over rtter, steiner, pytter og en bekk eller to. Det ble til at man stod litt i k og ventet p at en og en skulle g over, uten at noen s til la seg stresse av det. Det ble til at man hjalp hverandre over fra sten til sten, at man s seg over skulderen for se at hun bak hadde kommet seg fint over, og det ble til at man lp som en "gjeng". Dt er det ikke ofte jeg har kjent p i konkurranse. Det gjr kanskje ikke at man nr en rekordtid p distansen heller akkurat, men hva gjr vel det? Hele veien hadde jeg flelsen av samhold -, og kjedeligere ble det ikke at en av arrangrene hadde kledd seg ut som Super-Mario og lp frem og tilbake for heie p bde de foran og bak i feltet - herlig! 

 


Generelt sett ga Bartelpet mersmak - til bli med neste r, men ogs til lpe mer. Ske mer trening felles. Ske mer turer rundt da for eksempel Sognsvann. Det vekket samhold p en helt egen mte, noe jeg nesten er litt overrasket over i etterkant! Rett og slett fordi det var nytt for meg i forbindelse med lp. En fantastisk morsom dag, med turfolk som heiet, sm barn som lp ved siden av meg og jammen mtte jeg ikke p Olav Thon og kona ogs - kanskje husker han hun litt (veldig) slitne jenta med bart som vinka til han for harde livet.... Hehe :-) 

En sprek, fin og morsom lrdag sammen med likesinnede og med mamma og samboer ved mllinjen og som heiagjeng. 
Stort bedre enn det blir det ikke i en periode og fase hvor jeg virkelig trenger kjenne p genuin positivitet og p at jeg er i stand til f til ting jeg vil. Jeg m bare ville nok. 

 

 

Takk for meg, Bartelpet - sees neste r!

HAVREMUFFINS MED BR TIL HELGEKOSEN

  • 02.11.2017 kl.15:37

 

Hei dere - allerede torsdag og snart helg! Da er det kanskje p sin plass med en DIGG oppskrift?

For min del betyr helg litt ekstra kos, det har det omtrent alltid gjort. Enten det betyr en lang frokost med rundstykker og plegg, eller smgodt og pizza til middag. Ja takk begge deler? :-) Forleden dag testet jeg ut noen muffins som jeg tenkte skulle vre like godt til helgefrokosten som ved siden av kaffen en sndag. Ved bruke br i bakst fr man en naturlig st smak, og jeg er veldig svak for blbrmuffins for eksempel. Dette kan minne litt om det i en sunnere forpakning - samtidig som at du fr i deg en god kilde til karbohydrater gjennom blant annet havregryn. Titt nedenfor se om du lar deg friste til prve det ut!

 

 

Du trenger: 
4 egg
4 dl havregryn (glutenfrie om du nsker)
2 ts sukrin gold
2 bananer (jo mer modne de er, jo stere smak gir de)
3 ss kesam eller gresk yoghurt 
1 ts bakepulver
2 ts kanel
5 never blbr, bringebr eller andre br du nsker

 

Slik gjr du det: Mos bananene med en gaffel eller med en stavmikser - litt avhengig om du vil ha en helt fin rre eller syns det er godt med litt klumper. Rr sammen alt annet i en bolle (gjerne egg og sukrin gold frst), og tilsett s de moste bananene. Vend inn brene du nsker forsiktig i rren og legg i muffinsformer (ca. 1-1.5 ss per muffinsform). Str gjerne litt hakkede mandler p toppen. Stekes p 200 grader, midt i ovnen, i ca. 15 minutter. 

 

 

Og med det s nsker jeg dere en riktig god helg 

COMEBACK P COMEBACK....

  • 30.10.2017 kl.15:36

 

HEI dere!

Ah, jeg vet ikke hva det er som gjr at jeg ikke klarer opprettholde denne bloggingen ORDENTLIG. Jeg hper og planlegger veldig at jeg skal vre rutinert og f ut et innlegg om dagen til dere, men det gr ikke alltid etter planen. Livet skjer, sykdom skjer, psyken min kommer og setter kjepper i hjulene for meg iblant, men samtidig er det drlige unnskyldninger. Bloggen er en fin ting for meg holde p med - det gir meg veldig mye skrive. Dele. Mange av dere kjenner nok til at jeg at snakker en del p Snapchat og deler en del der - det blir liksom en lavere terskel for legge ut ting og dele NR ting skjer. 

Jeg satte en meningsmling p Instagram her om dagen om jeg burde begynne og blogge igjen. 
Det var helt overraskende mange som svarte ja - og det setter jeg s stor pris p! Det var veldig gy se at det er mange som kommer til lese hva jeg skriver, dersom jeg bestemmer meg for skrive. Det er en motivasjon i seg selv. Tilbakemelding og respons er noe av det fineste jeg vet, fordi jeg kan hente inn informasjon rundt hva dere liker, hva dere setter pris p at jeg deler og hva slags tips dere nsker f fra min side. Tusen takk for det og tusen takk for dyttet jeg trenger innimellom - det gir meg veldig lyst til fortsette rett og slett. 

 

Vi fr se n om jeg klarer komme med noen innlegg i uken. Ha tlmodighet med meg, men jeg vil gjre hvert innlegg interessant - det er et viktig kriterium for meg. 

 


 

 

Siden sist har jeg blant annet vrt med p Rosa Slyfe- lpet. En stor bragd for meg! Som utrolig mange (!!) fikk med seg fra mitt forrige innlegg, s har jeg mye angst og en spiseforstyrrelse som ofte gjr det vanskelig for meg bli med p ting. Vanskelig lage avtaler, mter eller vre sosial snn generelt. Jeg gledet meg veldig til lpet og s frem til det i flere uker. Dagen fr, kvelden fr OG natten fr havnet jeg oppi ekstreme anfall som holdt p i timesvis. Anfall som ble trigget av noe jeg enda ikke helt vet, men det dela hele nattesvnen, stjal enormt mye energi fra meg og humret dalte... en stund. Men jeg mtte opp p lpet, stilte til start og gjorde mitt. jeg gjorde mitt beste! Og det var s HERLIG gjennomfre, karre meg gjennom lypa (som var beinhard...), og omtrent kapitulere etter mlgang hvor mamma og samboeren min stod klare for en stor klem. Helt fantastisk flelse! Enda mer fantastisk etter en seig kamp dagen fr. 

Det er litt av hva denne sykdommen gjr med meg. Den tar forferdelig mye. Den stjeler mye. Men den gir meg ogs en enorm mestringsflelse, fordi JEG klarer overvinne det onde. Jeg lever p det lpet enda!

Da har dere ftt en liten oppdatering - flg gjerne med her og p Snapchat: Siljuzz - jeg blir til oppdatere der ogs nr jeg lager innlegg her p bloggen. 

 

hva sier dere? Blogging? Ikke blogging? JA? Nei....? ;-)

TUSEN TAKK

  • 08.09.2017 kl.17:50

 

Hei dere!

M titte innom og si tusen takk for all respons jeg fikk p innlegget i gr. 

Det er godt se at man kan hente s mye sttte og forstelse hos helt fremmede mennesker. Det er et srt tema for meg, men likevel noe jeg syns br snakkes om. For meg har det blitt enkelt. For meg er dette en del av meg, slik at de som mter meg m ta meg for den jeg er. Rett og slett. Jeg heier p at dette skal bli en mening flere psykisk syke skal ha om seg selv og andre - og kommer ikke til gi meg!

Jeg fikk flere kommentarer i gr fra folk som kjente seg igjen i mine tanker og flelser. Det er godt for mange vite at man ikke er alene. Man er ikke den eneste som har akkurat de tankene, akkurat de flelsene, akkurat de vanene/reglene/rutinene osv. Vi mennesker finner alltid sttte i at noen andre er som oss selv. Likevel oppfordrer jeg dere alle sammen til gruble litt ekstra idag, p hva dere kan gjre for bli enda bedre tatt vare p av andre. Er det noen du ikke har fortalt det til enda? Er det noen du gjemmer sykdommen for? Er det noen du tror ville reagert "feil" p det, om du fortalte det? Og i sfall- er det hold i det du tror, eller tenker du dette fordi sykdommen skaper tankene? 

Fortsett og send meg meldinger, snaps, mail eller hva det mtte vre - jeg svarer alle sammen og er bare glad jeg kan bidra til snakke hyt om temaet!

Inntil vi blogges igjen - riktig god helg alle sammen! 

 

 

HEI, HVORDAN GR DET MED DE VONDE TANKENE DINE?

  • 07.09.2017 kl.15:35

Hei.

Jeg er psykisk syk. 

Det har jeg vrt en stund, og jeg har lrt meg leve med det. Ikke minst har jeg lrt meg  akseptere det. Akseptere at det er en del av meg, noe jeg m jobbe med, og noe som vil vre med meg i lang tid. I 2015 utviklet jeg en spiseforstyrrelse. Jeg har aldri ftt noen konkret diagnose, da jeg hverken lider av anoreksia, bulimi eller overspising. Ortoreksi er vel det nrmeste man kommer det jeg har. Vil du lese mer om det, kan du trykke HER. (Likevel br det nevnes at en stor andel av de med spiseforstyrrelser faller utenfor eller imellom flere type diagnoser). 

Spiseforstyrrelsen har tatt over store deler av livet og mine funksjoner nr det kommer til dagligdagse ting som jobb, det vre sosial eller komme meg ut av dren p samme mte som jeg gjorde fr. Det hemmer meg i stor grad, og gode dager er noe jeg har begynt sette ekstremt stor pris p. Det blir noe man raskt lrer seg ikke ta for gitt. Man lrer seg mye nr man gr og er syk over lengre perioder. Nr man er "psyk" (teit ord, men det beskriver det godt), er sykdommen der 24/7. Du fr svnproblemer, du blir deprimert, du opplever angst og blir generelt mer tappet for energi. Videre mter du p utfordringer nr du skal noe s banalt som g p butikken, og du kjenner en enorm tvang til gjre bestemte ting. Mange ting. Det vil si - alle gjr ikke det, men dette er mine og mange andres erfaringer. Tvang kommer ofte sammen med angst, angst kommer ofte sammen med spiseforstyrrelse. En ond sirkel der, alts. En sirkel bare jeg kan bryte meg ut av, men ikke alene. Et apparat rundt meg er jeg helt avhengig av, hvis ikke vil jeg ikke bli frisk p flere r, om jeg i det hele tatt ville blitt det. Som psyk vet man ikke alltid forskjellen p rett og galt - om en kan stole p egne tanker eller ikke. En tanke som sier "du er feit" kan stemme 100% overens med min fornuft en dag, mens det neste dag kan hres ut som verdens strste vits. Dermed vil enhver kunnskap om sykdommen hos menneskene rundt meg vre ganske s avgjrende. Bde for meg, og for de. 

 

 

Men litt mer over til hvilket fokus dette innlegget skulle ha. Hva har jeg innhentet av erfaring av vre syk over lengre tid?

Jeg har selvflgelig innsett og forsttt hvor vanskelig en psykisk sykdom er. Jeg har selvflgelig kjent angst p kroppen, opplevd anfall, blitt deprimert og ftt ekstremt vanskelige tanker p et daglig basis. I perioder har jeg ftt panikkanfall hver eneste kveld over bde en og to uker. Dessverre er det en selvflgelighet nr jeg er syk p den mten som jeg er. Videre har jeg selvflgelig (og heldigvis) ftt enormt god sttte og hjelp i de som str meg aller nrmest. Her peker jeg spesielt p foreldre og samboer, som jeg omgir meg med flere dager i uken, og som kjenner til alle mine utfordringer, sider ved sykdommen og konsekvenser av den. Takk og lov for det. 

Videre er det flere som kjenner til at jeg er syk. Jeg har fortalt det til venner, fortalt det til nesten-fremmede og ja, til helt fremmede. Jeg har valgt vre pen om det for alle som vil se og hre mer om hva en spiseforstyrrelse er. Jeg deler p sosiale medier hvordan jeg opplever ha en spiseforstyrrelse, fordi jeg ikke nsker vre med p gjre temaet skambelagt. Jeg deler p sosiale medier fordi jeg vet at et bestemt antall av mine flgere sliter med noe av det samme. Dessverre er det skambelagt og tabubelagt i samfunnet den dag i dag, til tross for et kende fokus p det. Man forsker rette pennen og kameraet mer mot det, samtidig som bde medier, politikere og andre profesjonelle trr svrt varsomt rundt det. Ungdom i dag sitter mutters alene p rommene sine med store problemer, fordi de ikke tr fortelle sine foreldre hva som plager dem. Videre er de livredde for hva de andre i klassen mtte si, eller hvordan man skal bli dmt til vre "klagete" eller svak p grunn av sin lidelse. Samtidig er mange redde for nettopp f en diagnose eller f bevist for seg selv at man har en psykisk sykdom - nettopp fordi de tror dette er forbundet med vre svak eller lat. Jeg har hrt av flere at de heller skulle nske de hadde ftt kreft, for da hadde man i alle fall blitt akseptert og mtt trst for hva man gikk igjennom. Har du hrt noe s vondt? Dette er bare en brkdel av hva jeg har ftt med meg. Daglig fr jeg inn meldinger p Snapchat eller Instagram av jenter og gutter som takker meg for min penhet, fordi de kjenner seg s godt igjen. De finner hjelp og trst i noen som kan snakke hyt om det, uten vre redd. De finner rd, tips og sttte i at jeg deler strategier for holde ut, strategier for komme meg gjennom hverdagen. vite at flere av mine flgere sliter med det, gjr meg nervs. Jeg har ikke verdens strste flgerskare, men likevel er det s mange som har sendt meg en melding og uttrykt de samme flelsene. Jeg er glad jeg kan hjelpe, men jeg er ikke nok.
 

Vi m gjre noe med det. Vi m sakte, men sikkert, bli pne om at vi er syke, pne om at det er greit vre PSYK, pne om at man blir akseptert uansett hvilke utfordringer eller lidelser man har. Men hvordan kan vi f til det?


En ting jeg vet med 100% sikkerhet n, er at veldig mange synes psykisk sykdom er vanskelig. Vanskelig snakke om, forholde seg til, forst. Nettopp derfor tror jeg ogs at det har ftt et ufortjent drlig "rykte" ogs, slik at ungdom blir nervse for innrmme det eller ty til hjelp. De har lrt av voksne, av samfunnet, av mediene, at det ikke skal snakkes s hyt om. De har observert at de som er psyke, enten legges inn p en institusjon eller blir behandlet i "stillhet". Man vet ogs at mange lider i stillhet fordi de ikke har fortalt det til s mange. Kanskje forsvinner noen fra skolen eller fra jobben, og etter en stund er de tilbake etter "behandlingen sin". Uansett tilfelle, s blir psykisk sykdom satt for lite lys p, og vi lrer barn og unge at det skal vre skummelt og vanskelig snakke om. NEI til det!

Psykisk sykdom kan vre s mye, og for mange av oss kan det virke bde komplisert og innviklet. Ikke misforst, det er det ogs, men likevel har det godt av bli snakket mer om. Veldig mye mer. Jeg kan jo ikke gi dere helt objektive argumenter for dette, men som syk selv, er det erfaringer jeg har gjort meg som tyder p at det er vanskelig for friske snakke om ting som dette. Jeg opplever mye forvirring, mye stillhet og mye "oversnakk" i mte med andre. Jeg dmmer ingen (i hvilken verden skal jeg ha rett til det?), men jeg fr vondt av at mennesket p andre siden av bordet syns at mine problemer er vanskelige. S vanskelige at det aldri tas opp eller nevnes. For meg, som kjemper en hard kamp hver dag, har det enkleste med alt dette blitt snakke om det. Om det skulle vre snn, kunne jeg pnet munnen og fortalt om mine verste og vanskeligste erfaringer til en vilt fremmed p tbanen. Det gjr meg ingenting lenger. Og noe av grunnen til dette er at JEG har akseptert sykdommen - jeg har akseptert at den er her, at den befinner seg godt plantet inni meg, og at den M forsts og godtas fr den kan drives ut igjen. Mens for de jeg mter, blir det som at sykdommen er en mrk og litt vond sky, som forblir inni meg, men aldri blir lagt p bordet. Det er p en mte enklest for alle parter. S komfortabelt som det kan bli, til tross for det litt pinlige faktum at vi begge egentlig vet hva situasjonen er. 
 

Dersom jeg hadde brukket benet, hatt influensa i to uker eller ftt en matforgiftning p ferie, ville ikke personen hatt samme problem med sprre meg om hvordan det gr. Sprre meg om tilstanden, sprre meg om hvordan de siste ukene har vrt. Kanskje spr de til og med om jeg har vrt hos legen, vrt sykemeldt eller ftt medisiner. Mens nr jeg har gtt 5 mneder med en psykisk sykdom, da er det sjeldent noen har spurt meg om hvordan behandlingen min gr eller om jeg gr p noen medisiner. Aldri faktisk. Annet enn leger, psykologer og andre i helsevesenet. Vi er VANT til at folk blir forkjlet, at vi blir forgiftet av drlig mat p ferie, eller at vi kan havne utenfor ulykker som gjr at vi brekker bena. Hvorfor er vi enda ikke VANT med at mennesker blir psykisk syke? Omtrent HALVPARTEN av hele norges befolkning vil rammes av en psykisk lidelse i lpet av livet, og ca. en tredjedel i lpet av et r (Kilde: her).

 


Mange av de menneskene jeg har rundt meg, er klare over min situasjon og tilstand. Fjern eller nr. Hadde jeg ikke sagt det hyt, ville heller ingen kunnet se det p ansiktet mitt eller p kroppen min. Jeg halter ikke, jeg har ikke p gips, jeg gr ikke med nakkekrage og jeg  sitter ikke i rullestol. Jeg trener hver dag fordi det er hva som holder meg gende og som gjr meg glad. Jeg blir med p sosiale tilstelninger nr jeg fr det til. Jeg smiler til fremmede jeg mter. Jeg smiler til familie, og jeg smiler til venner. Jeg smiler selv om jeg faller sammen p innsiden. 


Derfor har jeg sagt dette s hyt jeg kan, s ofte jeg kan. Og jeg driter i om det gjr noen ukomfortabel. Jeg driter ogs i om noen dmmer meg, da har de ikke forsttt brkdelen av hva dette gr ut p, selv om jeg har prvd s godt jeg kan p forklare nettopp det. Kanskje har de bare ikke hrt etter? Jeg orker ikke og jeg VIL ikke gjemme en sykdom som delegger meg s veldig. Min sykdom er like j... som mye annet, selv om den foregr p innsiden av meg. Selv om du ikke kan se det, s vet du (eller br du vite) at det er i stand til gjre meg veldig, veldig syk. 

Jeg vil ikke sitte hjemme og gjemme meg. Jeg vil ikke holde noe hemmelig. Jeg ville ikke forskt gjemme influensaen min for hverken fremmede eller mine nrmeste. Jeg ville ikke unngtt fortelle de om beinet jeg brakk i skibakken. Jeg vil ikke gjemme sykdommen min som jeg har kjempet mot i langt over 1 r. For vre brutalt rlig, s driter jeg ogs i om dette er et tema som er skambelagt, eller noe folk syns er vanskelig snakke om: Er noe vanskelig, m en mte det, utfordre seg og VE. Uten ve, blir man aldri flink til noe. Jeg har vd meg p fortelle om det og snakke hyt om det. Alle kan ve seg p sprre. ve seg p en litt ukomfortabel, men hyst ndvendig, situasjon. ve seg p snakke om det vonde, og ikke bare om det gode som skjer. 


Om jeg s m snakke om dette hver eneste dag, HYT, i flere r - s vil jeg heller gjre det enn bidra til mer stillhet. Om jeg bare kan bidra LITT til at man skal begynne snakke mer om psykisk sykdom. Det er de som lider av nettopp dette som ofte har det strste behovet for snakke om det. bli sett. bli forsttt. For s ofte ellers gr man rundt og er syk uten at noen ser det eller viser at de vet det. Og det i seg selv kan for noen forverre en angsttilstand kraftig.


S hei til deg som vet. Ikke bare om min, men om andres helsetilstand. Deres psykisk sykdom.
Spr neste gang du mter de. Tilby en hnd, en samtale eller trst. Tilby en klem og muligheten til prate. Sette ord p ting. Om de har noe de vil fortelle, om det er noe de vil dele for lette p alt det vanskelige som str p. For JEG VET at alle vet at psykisk sykdom er vanskelig: Til tross for at en aldri kan vite i hvilken grad, fr man har vrt der selv. Men spr. Fr du et nei, s er det med god grunn. For den som er syk handler det om dagsformen, om nivet av angst, ja, om hva de har opplevd tidligere p dagen. Et nei br du aldri ta personlig, men som en beskjed om at "dette tar vi neste gang eller gangen etter der" Vi prver igjen. Men ved gjre s lite, kan man vise s mye - man fr et tegn p at noen vet, noen forstr (eller vil forst) og noen er der for lytte. Det er gull verdt, ogs for friske, men spesielt for de som har et enormt trykk av tvang, angst og forstyrrede tanker. Det ikke vre alene. 

 

Og s helt til slutt: HEI til deg som sliter. Som kjenner deg igjen i dette. Uansett hva du har flt p i dag eller en annen dag: Er det noe man ikke er nr man er psykisk syk, s er det svak. Du er s sterk som str i det, som takler det og som ALDRI gir deg. Du er s sterk som kjemper, som str p to ben, eller som ligger og nsker deg selv frisk. Hver minste lille tanke, hvert minste nske om komme deg litt opp fra gropa du er i - det gjr deg sterk. Aldri glem det, og aldri glem at det alltid vil vre NOEN som vil vre der for deg og din sykdom - det vil aldri vre verdt det gjemme det. 

Takk. 

 

 

 

 

 

LITT REKLAME FOR EGET ARBEID

  • 04.08.2017 kl.23:07

Hei, alle fine mennesker!

Jeg er innom her stadig vekk og ser hvor mange som er innom. Det gir meg motivasjon til skrive litt oftere og dele litt mer. Det skal likevel sies at jeg deler mye p andre sosiale medier om dagen, da spesielt Snapchat og Instagram. Det gr liksom litt lettere og raskere p den mten. Men likevel kan det vre godt f "skrevet fra seg" her inne. 

Har dere savnet det?

Og hei dere nye flgere - som kanskje har funnet denne bloggen n i det siste. Hva tenker dere? Er det best med noen blogginnlegg her og der, eller er det nok med Snapchat? Jeg tar gjerne i mot tilbakemeldinger!

Videre vil jeg fortelle dere at jeg skal begynne og blogge for Conquer. Dette er forelpig et prveprosjekt, men jeg skal etter planen blogge en gang i uken p deres nettside og dele med dere og mange fler. I den forbindelse nsker jeg tipse dere om nettopp det, samt gjerne komme med forslag eller tips til hva DERE liker lese om p diverse blogger. Vil dere ha treningstips? Motivasjonsinnlegg? Innlegg som omhandler kosthold? Kun trening? Vanskelig for meg vite, selv om jeg har gjort meg opp noen ideer. Kom gjerne med kommentarer! 

I mellomtiden skal jeg gjre hva jeg kan for oppdatere mer her inne - jeg har jo stort sett mye p hjertet. Nr jeg ikke blogger her, er det kjempegy om du vil flge meg p Snapchat: SILJUZZ. 

 

Ha en fortsatt deilig helg!

 

HVORDAN F TID OG OVERSKUDD TIL TRENING I FERIEN

  • 05.07.2017 kl.16:01

Hei dere!

P min Snapchat i gr (SILJUZZ) delte jeg noen tips til hvordan man kan f tid til trening i ferien. Ikke minst gikk tipsene ogs ut p hvordan man kan planlegge nettopp ktene. Mange av oss NSKER f trent, eller TENKER P trene, men ikke alle gjr noe med det - spesielt nr det er sommerferie. Dagene mangler struktur, det blir mer kos og ting tas litt som det kommer. Snn skal jo ferie ogs vre! Men dersom en virkelig nsker f trening inn som en vane ogs i ferien, br en gjre noen grep p forhnd. Da ker i alle fall sjansene betraktelig for at det blir noe av :-) Under kommer tipsene jeg ogs delte p Snapchat, men enda bedre forklart (har jo tross alt ikke s mange ord til rdighet der...) 

 


 

REGEL NR 1 er at du blir ndt til gjre noen prioriteringer. Du kan ikke f til alt, og det er jo heller ikke mlet. Likevel br du vre forberedt p at andre ting m vike de dagene du nsker f trent. 

  • Tips nr. 1: Sett opp en realistisk plan. Hva nsker du gjennomfre: 3 kter i uken? Vr rlig med deg selv og skriv det opp.
    Ta alt av planer (som du vet om n) i betraktning.
     
  • Tips nr. 2: Etter at du har satt opp et ml som forklart ovenfor, br du skrive opp alle mulige hindere du kan stte p underveis. For eksempel: Venner som spr om dere skal mtes, stranda, familie som ber til middag, grillings, sofaen... 
     
  • Tips nr. 3: Skriv opp hva DU m ofre for f det til, og hvor ofte du synes det er komfortabelt ofre det. Feks - skulle si nei en gang i blant dersom noen ber deg p noe, dra p tingene du virkelig vil (som feks bestevenninnen sin bursdagsfest o.l)
     
  • Tips nr. 4: Skriv opp hva som har gjort det vanskelig hittil. Hva har stoppet deg fra trene? Hva har du gjort istedenfor? Er det vanskelig takke nei til invitasjoner? Er det deiligere slappe av p sofaen?
     
  • Tips nr. 5: Nr du n har laget deg en slags oversikt over egne vaner, kan du n starte p en ukeplan. Planlegging er nkkelen til suksess, ofte kan dette vre vanskeligere sagt enn gjort. Planlegging krever innsats. Jo mer detaljert du er n, jo strre sjans er det for at du lykkes

 



 

Og hva mener jeg med en slik ukeplan? 

  • En ukeplan br vre noe du SKAL flge
  • Heng den opp et synlig sted - fortell andre om den - sett dette som et krav til deg selv, et ml DU skal n 
  • En ukeplan skal si nr du skal trene, hvor du skal trene, hva du skal trene og ca. hvor lenge - igjen: jo mer detaljert, jo bedre


Tips til slutt: 

  • Dersom du ofte fr drlig tid - pne mulighetene for en kt i stua. Sirkeltrening med strikk eller lette vekter er en lsning her
  • Trening kan ogs gjres i hagen, hvor du kan gjre flere velser uten noe som helst utstyr
  • Ikke tenk p treningssenteret dersom det stresser deg eller gjr at du ikke rekker andre ting - en joggetur krever bare et par gode sko og kanskje et headset, s er du good to go - rett ut av dra hjemme 
  • Trappelp er ogs en god form for rask og effektiv trening - her kan du lett vre ferdig p 20-30 minutter 
  • Det gir en enorm mestringsflelse n mlene du har satt deg p ukeplanen! Gjr dette til din prioritering - alt er bedre enn ingenting 

 



 

Hper du har plukket med deg noen gode tips her.  skrive ned ting svart p hvitt kan ofte vre med p se ting litt i perspektiv, samtidig som ting blir litt mer ekte. Vi har s mange tanker i hodet hver eneste dag, og det fokusere p trening og det gjennomfre det, kan forsvinne i mye annet. Skriv ned en plan og gjr hva du kan for n den, dersom dette er noe du vil! Ikke vr redd for at sm kter ikke er godt nok, det er mye bedre enn ingenting. Samtidig kan du for eksempel velge deg ut en dag i uken hvor du skal kjre en lang kt. Da kan du for eksempel kjre tung styrketrening sammen med litt cardio - dette er fantastisk god trening sammen! 

I sommer prioriterer jeg de ktene som tar litt kortere tid, dersom det er ting jeg skal eller jeg vil ut og nyte solen. Vi m tross alt passe p og gjre det mens vi enda har sol og varmt vr :-) Trening er en selvskreven del av min hverdag, ogs p ferie, og det gir meg overskudd og mer energi til alt det andre jeg skal bruke dagene mine p. Alts ingen dum id skulle ta seg tid til det! 

Lykke til og god trening ! 

MOTIVASJONEN P TOPP - IKKE TA KAMPEN ALENE

  • 28.06.2017 kl.22:03

Hei dere!

Titter innom for si tusen takk for den gode responsen p innlegget mitt i gr. Det spredte seg langt, og det var utrolig mange lesere her inne igr. Snt er gy! Spesielt nr det er MIN historie, MINE ord og ikke minst mine erfaringer som deles. Det krever litt av en skulle brette ut s mye i offentlig rom, og det vre rlig om ting som gjr litt ekstra vondt. Men dette er livet og situasjonen min slik den er n, og da ser jeg ikke poenget med skjule det for noen. Det hjelper meg dele og skrive om det, samtidig som det gjr meg s inderlig godt nr flgere skriver til meg at de setter pris p min penhet. Det rrer meg veldig og gjr det hele verdt det!

 



 

Min motivasjon er ganske hy hver eneste dag. Motivasjonen for spre et budskap om ikke skamme seg over hvem man er. Jeg har ogs en stor motivasjon for det skulle bli sterkere, bde fysisk og mentalt. At jeg ikke skal bli frisk, er ikke et alternativ eller noe jeg dveler veldig ved. Ikke misforst, jeg tenker mye p om jeg skal klare det, men jeg vet innerst inne at det skal jeg. Det handler bare om gi det tid. Og imens skal jeg jobbe hardt, samtidig som jeg skal fortsette med dele et budskap om at det nettopp dele ikke er farlig. vre rlig er ikke farlig. 

Budskapet mitt handler om en sunn og aktiv livsstil, men ogs det kunne kose seg, sette pris p fine stunder og ikke minst sette pris p seg selv. Jeg tror ikke vi er flinke nok til det. JEG er ikke flink nok til det. Men jeg er i en fase hvor jeg prver hardt p det, og samtidig forsker jeg dele det med dere. Det gir meg en ekstra boost til fortsette og kjempe nr jeg har noen med meg p laget. 

 



 

En kamp vinnes sjeldent HELT alene, selv om det er mye vi kan gjre for oss selv. Et godt apparat rundt seg i form av venner, familie og profesjonell hjelp er gull verdt hvis man skal prve og bli frisk. Mange kvier seg for nettopp dette, fordi deres problemer er fylt med skam (i deres yne), og man er kanskje redd for sprre om hjelp eller forstelse. Husk at ingen kan forst deg fr du forteller om hvordan du har det. Ingen fr hjulpet deg s mye som du fortjener, fr du sier hva du ikke fr til selv. Tenk at penhet kan pne s mange flere drer og gjre det enklere for deg bli frisk, bli bedre, bli sterkere. Hva enn du sliter med eller tenker mye p - s husk at det dele vil hjelpe. Kanskje blir det ddsvanskelig, kanskje gruer du deg i flere uker fr det skjer og kanskje renner det over av flelser nr du gjr det. Men etterp. En uke etterp, 5 mneder etterp. DA vil du vre glad for at du gjorde det. Da vil du kjenne p fremgang, og da vil du takke deg selv for at du ikke tok kampen helt p egen hnd. Det er det ingen som fortjener gjre. 

Med det hper jeg dere fr en fin torsdag i morgen - ikke glem ta vare p dere selv, og hverandre :-) Vi blogges. 

 



 

I tillegg til flge meg her p bloggen, kan du flge meg p Snapchat hvor jeg er aktiv hver eneste dag. 
Der finner du meg under navnet SILJUZZ.

EN KAMP OM BLI STERK.

  • 27.06.2017 kl.21:00


Som noen av dere allerede har ftt med dere, s har jeg vrt gjennom mer enn en reise knyttet til vekt og kropp. 

Fra jeg var liten har jeg vrt overvektig, og har i flere r slitt med nettopp dette. Det hele startet med noen medisiner jeg fikk da jeg var barn, hvor bivirkningene blant annet var at jeg kunne legge p meg lettere og bli strre. Dette skjedde, og jeg hadde allerede et noe rundt utgangspunkt. Dermed ballet kiloene p seg, og jeg fikk ogs et slags overspisingsproblem. Vil jeg si selv i alle fall. Mat ble min beste venn og min verste fiende, og jeg tydde til mat i alle slags sinnsstemninger. Det fungerte som feiring av noe bra, det fungerte som trst nr jeg var lei meg eller ensom og det fungerte som kos p bde fredag, lrdag, sndag og mandag. Ettersom jeg gikk fra vre lite barn til litt strre, s jo ogs jeg hvilke faktorer som gjorde at jeg skilte meg litt fra de andre barna. Samtidig begynte tankene vokse, og ettersom man selv blir eldre, finner man ogs ut hvordan ensomhet og tristhet fles. Man klarer ogs i strre grad forst flelser, og kanskje ogs skrive de ned. Det ble ofte min form for terapi p den tiden, det at jeg kunne skrive ned ting jeg tenkte eller flte. Hele barndommen ble preget av overvekt, helt til jeg en dag bestemte meg for forske og snu. Det var tross alt bare jeg som kunne gjre noe med det. 

Overvekten og "annerledesheten" ble til slutt ganske uutholdelig, og jeg begynte g ned i vekt. Jeg startet sakte, men sikkert, med trening og jeg endret kostholdet mitt litt og litt. Til tross for at jeg visste lite om disse tingene: Hvor mye br man spise, hvor lite br man spise, hva slags mat er sunt for kroppen, hva br man kutte ut dersom man nsker g ned i vekt? P denne mten ble det hele et lite eksperiment. Et eksperiment som funket ganske s bra. Helt til ting krsjet. Og ikke snn med et plutselig smell, men over lengre tid, s ramlet en og en ting ned og til slutt ble det en rre av ting som ble vanskelig. Etter en lengre periode med slanking (jeg sultet meg ikke totalt, men spiste sunt og mindre - pluss at jeg trente mer og mer) ble jeg innmari tynn. Jeg gikk fra ha vrt overvektig og misfornyd til bli ekstremt slank. Jeg satt n igjen med en usunn vekt, bare p andre siden av vektstigen. Det tok meg lang tid se det selv, og da andre forskte gi meg hint eller uttrykke sin bekymring, tok jeg dette som komplimenter og ble ekstra glad. Det er bare et av mange tegn p at ting ikke er helt som de skal. 
 

 

Etter enda lengre tid, begynte jeg fatte det selv. Det var med stor sorg at jeg s det, og jeg kjente p en urettferdighet over aldri skulle bli fornyd. Jeg var ikke ndvendigvis trist fordi jeg hadde blitt s tynn og tom for energi, men heller for at jeg igjen hadde "mislyktes" p et vis. Jeg hadde klart g ned masse i vekt, men jeg hadde klart delegge dette ved g ned for mye. Miste for mye av meg selv. Det ble en sr greie  aldri skulle fle seg som "de andre". Aldri oppn en vekt som var normal, gjennomsnittlig, ok - hva som helst. Hva som helst annet enn 30 kg overvekt og 10-15 kg undervekt. Det fltes som mitt liv og min kropp bare var ment til vre svart/hvitt. Ingen mellomting, ingen vekt midt i mellom. Jeg ble sint p meg selv, jeg ble sint p kroppen min, og jeg ble sint p livet. Lei meg. Frustrert. Og det varte lenge. Alt jeg ville var forbli tynn, men samtidig var det en stemme inni meg som fortalte meg at jeg er sterk. Silje, du er sterk. Full av fres, full av personlighet, full av energi - de dagene du gir deg selv nring eller input nok. Du har s mye by p, bare du orker. Du har s mye stille opp med, bare du reiser deg opp. 







 



 

reise seg opp og komme seg ut i livet er ikke enkelt nr man er syk. Det tok meg lang tid. Det ogs. Det er helt utrolig hvor lang tid som har gtt siden frste dagen jeg tenkte over at jeg slet med noe. I tillegg s har jeg slitt med vekt og utseende lenge fr dette, ja, siden jeg merket at jeg s annerledes ut enn de andre p barneskolen, ungdomsskolen og s videre. Det er snn ting har vrt. Man skal ikke bruke for mye tid p se tilbake, man skal tross alt ikke den veien noen gang igjen, men likevel er jeg opptatt av forst hvorfor og hvordan ting ble som de ble. 

Jeg er enda i en prosess hvor jeg forsker forst meg selv og ikke minst sykdommen. Vi er mange i dag med samme type problemer, og mat, trening, kropp og utseende har blitt sensitive omrder for utrolig mange mennesker - bde jenter og gutter. Heldigvis tilbys man utrolig god hjelp, bde i form av psykologer, men ogs i form av bker, magasiner og ikke minst Internett. Man kan ringe til hjelpetelefonen om man kjenner p en krise, er lei seg eller ikke vet hva man skal gjre med egen situasjon. Man kan forske tilegne seg kunnskap rundt sykdommen og generelt psykiske lidelser for kanskje kunne gjre seg selv bedre. Samtidig har vi sosial sttte rundt oss, mange av oss, hvor vi kan hente trst, omsorg og rd. Det er utrolig viktig kunne kjenne p at noen andre vet. At noen kjenner til dine flelser. Om det s bare er en person. For meg har dette vrt viktig - men ikke like viktig som at Silje forstod Silje. At jeg fikk kartlagt egne tanker, egne nsker og egne behov og hva JEG vil med MITT liv. Det er hva som teller. Det er det viktige. Jeg har enda ikke et klart svar p dette, men frst og fremst har jeg lyst til bli frisk. 

 

 

Innerst inne er jeg en sterk jente. En person full av meninger, omsorg for andre og glede. Jeg bare finner ikke igjen alle sidene akkurat n. Jeg vet de ligger der et sted, men akkurat n ligger de i skyggen av noe vanskelig, en utfordring- noe jeg skal overkomme. Det kommer bare til ta litt tid. Det kommer til kreve tid, som alle de andre prosessene jeg har vrt igjennom. Men dette blir nok den aller viktigste: Jakten p finne meg og min mening med livet - og ikke minst jakten p det normale, det helt gjennomsnittlige, det sunne. Jeg vil s gjerne FLE meg normal, FLE at jeg str i balanse og at jeg ikke skiller meg ut rent kroppslig fra de aller fleste rundt meg. Jeg fr hre hver eneste dag hvor fin jeg er, hvor sterk jeg er og hvor godt jeg ser ut n - likevel skal man tro p det selv for at det skal ha strst mulig verdi. Jeg har en vei g enda. Men alle fine ord lagres et sted. Det bare ligger i skyggen av utfordringen. Enn s lenge. Dagene gr til jobbe mentalt, jobbe fysisk og ikke minst forske og komme meg ut av det gode grepet som sykdommen har p meg. Grepet som gjr at jeg tviler daglig p egne prestasjoner, eget utseende og kapabilitet til mestre livets ups and downs. Grepet som holder meg litt vel godt plantet p jorda, og som begrenser de positive tankene. Men jeg er i det minste p vei, jeg har en sunn vekt, og jeg spiser mer - jeg m bare innse det selv, at jeg kan vre bra nok. 

Men en dag skal jeg f det til - og en dag skal jeg tenke p meg selv som helt frisk. Frisk og rask. Sterk. Det er dit jeg er p vei! Jeg skal lfte tyngre og tyngre, f mer og mer muskler, spise mer og ikke minst nyte livet mer. Jeg SKAL f til nyte en dag uten bekymringer over hva jeg ser i speilet, hva jeg ser p vekta eller hva andre mtte tenke om meg. Jeg SKAL kunne klare og nyte en ferie uten bekymre meg for maten, kaloriene i den eller mangelen p trening. Og jeg SKAL overvinne svakheten jeg har tilegnet meg gjennom mye tvangstrening, lite nring og et forvridd syn p eget utseende. Jeg KOMMER til klare det. For s sterk er jeg. Bare vent. 

 

 





Denne tatoveringen er til re for boken Finn Skrderud har skrevet om spiseforstyrrelser, nemlig Sterk Svak. Jeg anbefaler alle lese den, enten man selv lider av en spiseforstyrrelse, kjenner noen som gjr det eller TROR man kjenner noen som gjr det. Her er det ufattelig mye lre, som utrolig mange av oss kan ha godt av. Kunnskap om viktige temaer som psykiske lidelser er VIKTIG! Jeg har gjort det fr, men gjr det igjen: Jeg sier TUSEN TAKK til deg, Finn, som utarbeidet og utga denne boken. Du har nok ftt flere p den rette sti enn meg. 

 

NOEN ENKLE TIPS TIL EN STERKERE RYGG

  • 26.06.2017 kl.17:11

Hei dere!

I dag tenkte jeg komme med noen tips til hvordan dere kan trene ryggen.


velsene jeg deler idag krever at du har tilgang til et treningssenter. Slik blir det i frste omgang, s kan jeg lage et nytt innlegg med velser du kan gjre hjemme. Man fr trent alle muskelgrupper uten vre medlem av et senter - det gjelder bare vre kreativ, samt ha noen gode verkty som feks kettlebell, frivekter eller strikker. Ryggen er noe av det artigste jeg vet trene! se resultater av treningen er innmari gy, samtidig som at en sterk rygg er noe vi ALLE har godt av. Den skal bre p oss og tle masse hele livet, s det er best vi tar vare p den ogs. 

 


Jeg er ikke sertifisert PT eller coach, s velser jeg deler her p bloggen er basert p egne erfaringer og tilegnet kunnskap. 
 



 

Noe av det viktigste for meg p trening, er f kontakt med musklene jeg skal trene.

Det er ofte svrt nyttig med en form for oppvarming. Frst og fremst bruker jeg 5-10 min p ellipsemaskinen fr styrkektene mine, men jeg varmer ogs opp de omrdene jeg skal trene. Ved ryggkter bruker jeg kjre lette vekter p en arms sittende roing med mange repetisjoner for kjenne at jeg fr kontakt med sidene av ryggen. Deretter starter kten, som veldig ofte inkluderer disse velsene: 

  • Nedtrekk standard med bredt grep 
  • Nedtrekk bredt grep bak hodet
  • Nedtrekk med smalt grep

Nedtrekk er en fantastisk velse for ryggen. Her fr du ogs en variasjon og kt kontakt dersom du bytter p grepene. 


Andre velser jeg kjrer for ryggen: 

  • Stende roing med frivekter fra benk
  • Stende roing med vektstang
  • Chins/pullups med strikk 
  • Rygghev med ekstra vekt 
  • Lat pulldown med stang i kabelapparat 
  • Lat pulldown med tau i kabelapparat (som vist p bilde under)


 



 

Hvor mange forskjellige velser man gjr p en og samme kt, varierer veldig. Dette kommer selvflgelig an p hvor mye tid man har, men ogs p hva man selv liker. Noen liker holde seg til noen f velser og fokusere p teknikken (passe p at denne er rett hele veien), hvilket kan vre lurt. Jo mer sliten du blir i musklene du trener, jo lettere er det for at du utfrer velsene feil eller med litt gal teknikk. For unng dette kan du holde deg til 4-6 velser per kt. 

For meg personlig varierer det - men jeg ender som oftest med rundt 6 velser. Jeg gir meg ogs fr dersom jeg kjenner jeg br det, mens andre ganger har jeg masse energi og tar noen ekstra. Jeg bruker ogs kjre skalte "finishers" for f ut det lille siste i musklene. P ryggktene blir dette ofte en arms nedtrekk enten i apparat eller i nedtrekks-stativet, alt ettersom. Her fr du brukt en og en side av ryggen, og du kan kjre deg helt ut om du vil :-) 
 

Hper du fikk noen gode velser her, og husk: Ikke gjr det s komplisert! Vi trenger ikke 10-12 fancy velser for bli sterke, bare litt vilje, motivasjon og god innsats! 

 

 

HEI BLOGGEN

  • 25.06.2017 kl.21:25

Lenge siden jeg har blogget n, og det har flere av dere ppekt.

Jeg er s innmari glad for at dere liker bloggen og det jeg kommer med - det setter jeg stor pris p! rsakene til at jeg har vrt fravrende den siste tiden, er flere. Deriblant litt usikkerheten rundt hvor dere liker best flge med. Jeg oppdaterer jo ganske hyppig p Snapchat og Instagram, og lurer rett og slett p om det er nok, eller om dere fler bloggen er en plattform for mer.. lesestoff. Jeg er jo veldig glad i skrive, og det fr jeg ikke samme utspill for p andre sosiale medier. 

Det handler jo mye om bilder n til dags. Vi scroller i en feiende fart og klikker like nesten fr vi rekker se ordentlig p bildene. Har noen tid til lese innleggene mine? Har man tlmodigheten til g gjennom innleggene, eller er det mest bildene som fenger? Og dermed blir ogs kanskje bildene viktigst p bloggen? Selvflgelig skal ting vre fint se p, men jeg er rett og slett nysgjerrig p dette med innhold ogs - hva tenker du som leser av min blogg?


nsker du at jeg skal fortsette her p bloggen, og i s fall; Hva nsker du mer av?

 



 

FINVRET KOMMER - HVORDAN TRENE?

  • 24.05.2017 kl.20:28

 

Hei alle!

N er sommeren virkelig i anmarsj - i alle fall p store deler av st- og srlandet! Uansett blir det varmere i luften og deiligere oppholde seg ute. Med dette frister det for flere og flere holde seg ute, og ikke trekke inn p treningssenterne. Men vil du allikevel f bevegd deg litt, og opprettholde de gode vanene? 

Du kan fint gjre det selv om du tilbringer tiden ute, og samtidig kanskje fr deg en fin brunfarge!

Det ville jo ikke vrt for grent? trene ute er egentlig ikke noe problem, og du kan skape mye variasjon ogs her. Du finner ikke apparatene som p gymmen, men du kan bruke strikk, finne en benk, jogge en tur eller gjre diverse styrkevelser. P denne mten fr du samme utbytte, samtidig som du ikke bruker like lang tid eller bruker tiden inne. 

 




 

Her kommer et par tips: 

  • Bakkelp. Finn deg en lengre oppoverbakke hvor du kan lpe/jogge opp og g rolig ned. Litt avhengig av hvor lang bakken er, s gjenta dette 5-15 ganger. Du skal kjenne p hy puls p veien opp, og f en liten pause ned. Det er fint om det tar deg 1-1.5 minutt en vei. 
     
  • Kneby og bulgarske utfall: Finn deg en benk eller lignende p joggeturen og bruk 15-20 minutter p gjre bulgarske utfall fra benken og noen kneby - veksle mellom velsene og kjr for eksempel 4 sett av hver med 10-12 repetisjoner. Dette kjennes godt! En veldig god bruk av tiden dersom du tar deg et stopp p turen. 
     
  • Intervaller: Enten kan du finne deg en idrettsbane og lpe intervaller der, eller du kan gjre det i en bakke, eller p en slak slette et sted i nrheten. Fantasien setter egentlig bare grenser her, og du kan til en stor grad sette reglene selv. For eksempel: Lp 200 m, ta 1 min pause. Lp 200 m, 1 min pause. En annen mte gjre det p: Lp 45 sekunder med 15 sekunder pause x 10-20 ganger, som du ville gjort p tredemllen. Det meste kan overfres.

 



 

  • Tren med strikk: Dette kan du gjre i din egen hage, i stua, p "pausen" p joggeturen eller p sydenferie. Sm strikker er geniale, og gjr at du "fr ut" det lille ekstra fra musklene. Sett sammen et lite program med for eksempel: Kneby, sidekick, kickbacks, marklft og lignende. Bruk strikken for skape litt ekstra motstand. 
     
  • Sykle: En helt ypperlig aktivitet drive med n som det er varmt og godt - og s er det jo s gy! Du kommer langt p kort tid, og dersom du bruker girene godt, fr du deg en skikkelig kt. Ikke minst er det supert med en lype hvor du fr noen saftige oppoverbakker. Ikke gi deg i bakkene, men st og trkk s lenge du klarer! Kanskje kan du ta en hyggelig liten rast p veien ogs :-) 
     
  • G en topptur: Du har sikkert noen sm topper i nrheten du kan g, og som du kanskje ofte har tenkt du har lyst til n! Her i omrdet har vi opptil flere, og det har tatt meg pinlig lang tid fr jeg har gjort det. Det gir en enorm mestringsflelse, og ikke minst er det veldig god trening g i bratt og kupert terreng. Kos deg med god samvittighet med toppen, og ikke glem mat og drikke i sekken!

 

GOD TUR, OG NYT SOLA! 
 


 


 

 

STYRKETRENING: FORDELER OG TIPS

  • 20.05.2017 kl.16:52


Veldig ofte fr jeg sprsml fra flgere om hvorfor styrketrening er bra, og hvordan man setter i gang. 

Det finnes flere svar p dette, og ikke vet jeg om det er noen fasit - men jeg tenkte skrive litt om hva jeg tenker om det. Jeg er opptatt av trene styrke, og fr det til 5-6 ganger i uken, sammen med utholdenhetstrening. Styrketrening har for meg blitt bde terapi, en lidenskap og en hobby. P denne mten koser jeg meg innmari nr jeg trener, og stort bedre blir det jo egentlig ikke. Jeg er opptatt av at trening BR og SKAL vre gy, og ikke minst gi motivasjon, glede og mestringsflelse. Jeg pleier rde folk til finne den treningsformen man liker, noe som gjr at man fr lyst til gjre det igjen. Bruk heller litt tid p dette, s fr du igjen for det senere!

 


 

 

Hvorfor br vi trene styrke? Her har du noen gode argumenter:

  • Styrke skjelettet vrt og forebygge benskjrhet 
  • Du fr kt overskudd til alle hverdagslige arbeidsoppgaver
  • Du fr bedre koordinasjon 
  • Du forebygger overvekt - styrketrening ker forbrenningen din
  • Minsker risiko for hjerte- og karsykdommer
  • Har en positiv effekt p angst og depresjoner
  • Gir mestringsflelse og skaper en konkurranse med deg selv 

 

Videre har jeg noen rd til hvordan du kan sette i gang, dersom du ikke har trent mye styrke fr: 

  • Rdfr deg med noen som kan det, helst en PT - som kan vise deg hvordan du utfrer velsene
    • Her fr du ogs tips til hvilke velser som er lure gjre, samt prepping av teknikk. Teknikk er VIKTIG!
  • Prv deg frem med lette vekter. velse gjr mester ogs her, og det tar litt tid fr man kommer inn i det
  • Enten du har PT, coach, eller skal gjre det alene - sett opp et lite treningsprogram som for eksempel tar 45-60 minutter
    • Flg programmet du har satt opp og se etter fremgang, fr du ker i vekter og kanskje ogs i varighet p ktene
  • Finn gleden og motivasjonen i det, og fjern alle tanker om sammenligne deg med andre eller om hvor tungt du br eller vil lfte 
  • Dropp tenke p alle mulige fancy velser - start med basevelser, de enkleste og de mest grunnleggende, s kan du endre p dette etterhvert

 

 


Styrketrening har gjort underverker for meg - bde psykisk og fysisk. Alt til det bedre!

 

Et siste, viktige punkt, i flge meg: TR sette i gang. Tr g inn i vektrommet og prve deg litt frem, tr g ut av komfortsonen - for det er nettopp dette det er for mange. Jeg fr stadig meldinger om at folk syns det er skummelt gjre noe annet enn tr p mlla p gymmen, fordi de ikke fler de passer inn. TULL! Alle passer inn. Gymmen ER for alle. Alle skal dele p plassen, p vektene og p apparatene. 

En av de tingene som oftest gr igjen er at man tror andre tenker over hva en gjr. Det er veldig sjeldent at andre har tid til sjekke ut hva du gjr. Ikke er man spesielt opptatt av det heller, da man ofte blir svrt konsentrert i jobben man gjr p trening. Videre er de aller fleste klare over hvordan det er komme i gang, vi har jo alle hatt dag 1. Det er bare lenger eller kortere siden noen andre hadde det, sett i forhold til deg selv. Og samme kan det jo vre - hvis i morgen er din dag 1, forbered deg p at du m prve deg frem, feile, lykkes og hente litt tips fra andre. Se deg rundt, spr gjerne noen du mter, eller prv for deg selv. Men viktigst av alt er det komme i gang, tr selvsikkert inn i vektrommet og begynne. Du lar vel ikke en nysgjerrighet eller en drm g til spille, fordi du bekymrer deg for hva andre tenker? :-) G nrmere og nrmere, lft litt og litt, prv mer og mer. Dette fr du til, og det er S gy nr man gjr det. Lykke til!

 


 

TANKER ETTER FERIEN

  • 19.05.2017 kl.13:25

Hei!

Da har det gtt litt for mange dager siden siste innlegg, men n er jeg tilbake! Som dere vet, har jeg vrt p ferie og kost meg. Jeg la ut noen tips for ferier fr jeg dro, og de har jeg selv fulgt. Jeg har kost meg med god mat og drikke, spist nr jeg er sulten og trent nr jeg har ftt tid. Det ble to gode kter i lpet av de tre dagene vi var i Barcelona, samtidig som at vi gikk rundt 10-15000 skritt hver dag. Det monner med sightseeing, ja! 

 


Hotellet ba p et fint gym, hvor jeg fikk utnyttet tid p mlla og gjort noen grunnleggende styrkevelser.
 

S - hva gjr man nr man kommer hjem? 

Lper p vekta for se hvordan det har gtt? Kaster ut alt som inneholder litt for mye kalorier og setter seg p streng diett? NEI! Ikke tenk tanken og ikke bekymre deg. Nummer 1: Ferie er ferie - du har kost deg, og helt sikkert med mte. Hvis ikke - gjort er gjort, og spist er spist. N kan du bare se fremover mot hva du skal gjre bedre og hvordan du skal spise sunnere fremover - det er en stor forskjell p dette og det straffe seg for kalorier spist. De er allerede tatt opp i kroppen, og du koste deg sikkert med den middagen eller det kakestykket. No worries!

Nummer 2: Dersom du veier deg og ser litt ekstra opp tallet du er vant med, s kan du berolige deg med at dette er vanlig. Etter noen dager/en uke, er mesteparten av dette forsvunnet - rett og slett i gode og vante rutiner. Kroppen din samler p vann p lange turer, samme gjr den nr du gr mye i varmen, og du kan ogs legge til de ekstra kaloriene du kanskje har ftt i deg. Det er ikke bare enkelt holde kontrollen p ferie. Og snn br det vel vre, eller hva syns du? Du kan velge sunn, fargerik og nringsrik mat, men nr man ikke lager den selv, vet man heller ikke nyaktig hva den inneholder. Slikt kan og br man legge til side nr man er en tur utenlands og skal oppleve ny matkultur. Dette er noe jeg prver fortelle meg selv, i alle fall :-) 

 


Det var ikke aktuelt for meg reise frste gang til Spania uten smake sangria, tapas og andre gode ting - dette er litt hva ferie str for!


Et glass hvitvin slo ikke feil ved bassengkanten!
 

Min ferie stod i alle fall til forventningene. 

Jeg har levd tilnrmet hjemme med tanke p trening og hverdagsaktivitet (det har blitt enda flere skritt!), og jeg har kost meg. Dette er noen av erfaringene jeg har gjort meg p ferie, hvilket ogs skal holdes friskt i minnet til neste tur: 
 

  • Nye opplevelser - her ogs mat og vin - jeg elsker mat, og syns lite er mer spennende enn prve ut nye ting!
  • Trening fungerer helt utmerket ogs p ferie - du m bare legge inn tid til det dersom det er hva du nsker
  • g langt over 10 000 skritt om dagen er mer enn hva som er anbefalt, og er med andre ord med p ke forbrenningen din
  • Det ble enklere f i seg en god mengde vann om dagen - varmen og aktiviteten gjr deg trst og vann br tas med overalt
  • Sist, men ikke minst: Etter endt ferie setter jeg pris p rutinene jeg har hjemme, og er glad jeg kommer meg lett inn i dem nr jeg lander i Norge igjen - dette gjr det enklere for meg forbrenne raskt av hva jeg eventuelt har lagt p meg - for la oss innse det: Det kan vre vanskelig falle tilbake!

 

Kort sammenfattet, s br ferie st for kos, avslapping og minst mulig stress. Vi har nok av sistnevnte hjemme, og br generelt bekymre oss litt mindre for hva mat, drikke og mangel p trening kan gjre med oss. Vi vet at vi kan vre flinke, bare vi vil. Vi vet vi kan spise litt mindre godteri, hvis vi vil. Vi vet ogs at det gr an kose seg med rdvin p lrdag, uten at du gr opp en kilo eller to. Det skal mer til enn det. Senk skuldrene, se frem mot helgen og lag deg din egne lille ferie, da vel? Koble litt fra bekymringene, planlegg heller p hvilken mte du skal feire noen dager "av". Du kan til og med kombinere det med trening - er ikke det flott? ALT med mte - inkludert fysisk aktivitet. Kjenn etter balansen som fungerer for deg. KOS DEG!

 



 

TID FOR AVREISE: TIPS

  • 11.05.2017 kl.10:11


Da var det plutselig torsdag, snart helg! 

For min del betyr torsdag at jeg reiser i natt - jeg skal nemlig en tur til Barcelona over helgen, og gleder meg masse!

Som mange av dere allerede vet, er jeg opptatt av viderefre en sunn livsstil, ogs p ferie. Samtidig vet dere at jeg er opptatt av kunne kose seg, s det stopper jeg ikke meg selv fra gjre. Likevel synes jeg det er lreit gjre noen forberedelser mens jeg er enda er hjemme, bde fordi det blir enklere holde seg sunn, men OGS med tanke p at jeg m spise glutenfritt. Det er ikke alltid like enkelt p flyplassene.... Heldigvis har jeg funnet ut at Barcelona har kommet langt her, og at det skal vre enkelt finne glutenfri mat - det gledes!

 

 

Det viktigste for meg p ferie, og ogs ellers, er at jeg selv legger opp til en god balanse. Dette er viktig for meg hjemme, og har blitt en del av hvordan jeg holder en sunn livsstil. Gidder jeg ikke forberede eller tenke det gjennom p forhnd, gjr jeg det ogs enklere for meg selv skeie ut, og det nsker jeg i all hovedsak ikke. Det skjer ogs sjeldent at jeg ikke gidder planlegge litt p forhnd. De gangene jeg har opplevd det, har ting blitt mer komplisert enn de hadde behvd vre. Jeg planlegger heller at ferien kan by p utskeielser, og at det skal skje i moderate former. Dette bestemmer man helt selv, hvor mye man unner seg nr man er p tur. Jeg er helt for at det skal vre lov, det er jo faktisk ikke hver helg man flyr avgrde til et annet land. Man skal kunne nyte det!

 De tingene jeg tenker p p forhnd med tanke p mat, er i hovedsak: 

  • Pakke med meg mat jeg tler og som holder seg godt i bagen: Proteinbarer, ntter, br, riskaker og lignende 
  • Tenke p hva jeg fr kjpt p veien og ikke, og srge for at jeg har nok mat
  • Ta med meg mat ogs til hjemreisen, her blir det ogs i hovedsak proteinbarer og ntter 


Nr det kommer til rutiner og livsstil, tenker jeg p denne mten: 

  • Pakker med meg og planlegger treningskter
    • Planlegger ikke ktene i detalj nr jeg er p ferie, men planlegger at de skal finne sted og nr det kan passe inn gjre det
  • Pakker med treningsklr, joggesko, pulsklokke og headset, slik at jeg har de samme tingene p trening som hjemme
  • Holder ogs i mente at selve sightseeing-biten gir meg mange skritt, vi skal tross alt g store deler av dagen
  • Tar med meg treningsdagboken min som jeg bruker hver dag nr jeg er hjemme

 

SAMSUNG CSC

 

Det er alts ikke komplisert eller noe spesielt jeg gjr i forkant - men de sm grepene gjr mye. Planlegg realistisk sett at du skal trene, dersom du nsker det. Det er ingen fare ta en treningspause, det har vi alle godt av. NSKER man derimot fortsette treningen og det sunne kostholdet, s gjr man det. Snn er det ogs med meg - jeg VIL trene. Jeg liker trene, og jeg er motivert for trene. Jeg fr mer ut av gjre det, enn droppe det - s da velger jeg det ogs p ferie. Litt planlegging og litt smart pakking, gjr alt veldig mye enklere. 

Det aller viktigste blir sette deg ml og nsker p forhnd etter hvordan du vil det skal vre. Ser du p det som en fin mulighet for pause, s legger du igjen joggeskoene hjemme. Dersom du tror dette vil gjre det vanskeligere for deg komme i gang igjen hjemme, s kanskje du skal pakke de med og se om det kan passe med en kt eller to. Alt handler om det store bildet, hva vi gjr mest av, hvordan vi spiser overall. Om du koser deg tre dager p ferie, vil ingen skade skje. Ting gr seg til igjen nr du kommer hjem. Ferie skal jo hre til unntakene, s ikke si nei til den gode middagen - forsk kose deg, og bland ferielivet med hverdagslivet for ha en strre mulighet til beholde de gode vanene hjemme :-)

 




 

Les mer i arkivet Mai 2018 Februar 2018 November 2017